Petter Nekså går til doktorgradsstudier viet tappevannsoppvarming. Kollega Jostein Pettersen får ansvaret for bilaktiviteten.
Kjemisk industri har nå forlengst lansert et nytt arbeidsmedium for bilindustrien. Et kjemikalium som er ufarlig for ozonlaget. Men stadig flere blir etterhvert oppmerksom på at stoffet har sterk drivhuseffekt.
Bærekraftig utvikling
Dette gir Lorentzen og Pettersen nok et argument for CO2-løsningen, ved siden av budskapet om at CO2 er billig, tilgjengelig og ufarlig. For brukt på denne måten bidrar den utskjelte klimagassen CO2 til en bærekraftig utvikling.
Som arbeidsmedium i kjøleanlegg og varmepumper gir CO2 intet bidrag til drivhuseffekten dersom stoffet lekker ut til atmosfæren. CO2’en ”lånes” nemlig fra industriavgass som ellers ville ha sluppet rett ut.
Hydro kjøper rettighetene
I flere måneder har Gustav Lorentzen og Jostein Pettersen diskutert CO2-prosessen med Hydro Aluminium, storprodusent av rør og profiler til klimaanlegg i bil.
Sommeren –89 blir Hydro og SINTEF enige om et prosjekt med to mål: Å få til en internasjonal patentsøknad som holder vann, og få kartlagt hva CO2-prosessen er god for.
Ved årsskiftet 89/90 tar Hydro steget fullt ut og kjøper alle kommersielle rettigheter til teknologien.
Seine kvelder
På Gløshaugen begynner ei hektisk tid. For midler fra Hydro Aluminium skal forskerne i Trondheim verifisere hva den nye CO2-teknologien er god for. Hydro skaffer et tradisjonelt klimaanlegg fra en BMW. Målinger startes for å klarlegge hvilken kjølekapasitet og energieffektivitet slike anlegg har.
Parallellt konstruerer Pettersen og hans folk verdens første CO2-anlegg for bilkjøling og gjør tilsvarende målinger her.
Seine kvelder lyser det i lab’en. Spenningen stiger. Stjeler CO2-anlegget mer energi fra bensintanken enn et vanlig klima-anlegg?
Topp resultater
Pettersen har glød i stemmen også ti år etter når han snakker om denne tida:
- Vi fikk topp resultater. Virkningsgraden var minst like bra som på det tradisjonelle anlegget!
Men på denne tida hviler ennå et hemmelighetens slør over det som skjer i laboratoriene i Trondheim.
Hydro med på laget
Våren 1989 splittes CO2-aktiviteten på Gløshaugen.
