Til hovedinnhold

Sensorer "ser" hvor lynet slår ned

I samarbeid med Statnett har SINTEF full oversikt over hvor lynet slår ned, via sensorer i Norge, Danmark, Sverige og Nord-Tyskland. Lynregisteret er et nyttig verktøy bl.a. for luftfart og kraftverk.

Frank Dahlslett ved SINTEF Energiforskning studerer et norgeskart hvor prikker som viser lynnedslag, spretter frem på dataskjermen tett i tett, særlig over Danmark og deler av Sverige. Han forteller at 2002 og 2003 var toppår i forhold til antall lynnedslag her til lands.

 

Lyn liker land
Systemet kan brukes til å varsle den som arbeider på lynutsatte anlegg - før personrisiko oppstår. Lynregistreringen har gitt kraftforsyningen nye muligheter til å iverksette tiltak som gir deg strømmen raskere tilbake etter strømbrudd i tordenvær. I tillegg er systemet blitt et viktig hjelpemiddel for meteorologene. En kjølig forsommer har ført til at Norge har vært lynfattig hittil, men det er all grunn til å ta forholdsregler hvis man skal reise bort.
-Det er i siste del av juli og første del av august vi får mest lyn og torden her til lands, og lynet slår oftest ned på landjorden. Vi har tre L-er som illustrerer dette: Lyn liker land. Men jeg tviler på at vi slår tidligere rekorder, spår Dahlslett.


Kjede av måleinstrumenter
På utvalgte steder i landet står 12 lyn-sensorer. Sammen med tilsvarende instrumenter i Sverige og Danmark utgjør de nervecellene i et landsdekkende sanseapparat som forteller når lynet slår ned - og hvor, med en feilmargin på rundt 500 meter.
Det er Statnett som eier og driver registreringssystemet. Det er bygget opp med utgangspunkt i el-forsyningens behov for denne typen informasjon.
I driftssentraler i det norske kraftforsyningssystemet får operatørene data fra sensorene så å si i samme øyeblikk som lynet slår ned.
Hensynet til personsikkerheten er, i følge Statnett, en viktig grunn til at kraft-Norge har tatt i bruk automatisk lynregistrering.
Med tidlige varsler om tordenvær i et område går det an å få stanset arbeid på elektriske linjer og i elektriske anlegg i tide. I tillegg kan varigheten av eventuelle avbrudd i strømforsyningen reduseres ved at driftssentralene får en mulighet til å endre driftskoblinger, legge inn reservekapasitet i nettet og kalle inn reservemannskap som er parat til å rykke ut.

Kostnadsriktig vern og nettplanlegging
Også "etterbruk" av lyndata kan gi gevinster i kraftforsyningssammenheng. Lynregistreringer kan brukes til å avklare feilårsaker i ettertid, og dergjennom sirkle inn linjer hvor det ser ut til å være fornuftig å installere beskyttelsestiltak mot lyn. Brukes registreringene til å lage statistikk, går det også an å vurdere om visse traseer bør unngås når nye kraftlinjer skal bygges. Statnett arbeider nå med å finne systemer og programvare som gjør oss i stand til å utnytte de forbedrede mulighetene som det nye innsamlingssystemet har gitt oss på disse områdene.
Automatisk lynregistrering ble startet på slutten av 70-tallet i Norge med EFI i SINTEF som initiativtaker. Nå er det opprinnelige registreringssystemet erstattet med et nytt nettverk av sensorer, som både gir bedre geografisk dekning og mer nøyaktig stedfesting av nedslagene.

Publisert onsdag 20. juli 2005