Til hovedinnhold
Norsk English

Dette er ”Tensegrity”

”Tensegrity” er en sammenslåing av de engelske ordene ”tension” og ”integrety”. ”Tensegrity”-byggverk kjennetegnes ved den måten de fordeler krefter på utover konstruksjonen.

En ”tensegrity”-konstruksjon” består av to typer ”deler” som samvirker med hverandre:

Løsrevne deler
For det første; en familie løsrevne deler som samlet lar seg presse sammen. Ved anvendelser i verdensrommet og til sjøs vil dette være korte rør eller staver.

Sammenhengende nettverk
For det andre; komponenter som er hektet sammen i nettverk, og som samlet kan strekkes. Grunnet sammenkoblingen fordeles strekk-krefter over hele strukturen. Ved anvendelser til havs vil disse komponentene typisk være kabler. 

Unngår utbuling og knekking
Siden de førstnevnte komponentene er løsrevet fra hverandre, slipper disse å overføre krefter over lange avstander. Dermed unngås skader fra utbuling med risiko for knekking, som konstruksjonen ellers ville blitt utsatt for ved sammenpressing. Dette gjør det mulig å bruke slanke rør eller staver, uten at konstruksjonen kollapser.

Regulerbare kabler
En smart merd bygget etter ”tensegrity”-prinsippet, vil kunne endre sin form ved hjelp av mekanismer som strammer og slakker kablene.

Eksempel 1: Ballongen
Menneskeskapte ”tensegrity-konstruksjoner” kan eksemplifiseres ved hjelp av ballongen. Ballongens ”hud” består av atomer som henger sammen, mens lufta inne i ballongen består av luftmolekyler som ikke henger sammen.

Presser du en finger mot ballongen, sprekker den ikke. Atomnettverket i ballonghuden fordeler kreftene over hele ballongen. Fjerner du fingeren, får ballongen tilbake sin opprinnelige form.

Eksempel 2: Planten
Også planter er bygget opp etter ”tensegrity”-prinsippet. En ung og frisk plante består av vannfyllte celler som oppfører seg omtrent som ballongen i eksemplet over.

Cellenes skall er et fleksibelt, sammenhengende atomnettverk som holdes oppspent av vannmolekylene i cellene. Vindkrefter, for eksempel, fordeles utover hele planten uten at den kollapser. Etterpå finner den tilbake til sin opprinnelige form.

Det er lett å skjønne hvordan planten gjør bruk av vannmolekylene som byggesteiner når du ser en vissen plante. Uten vannmolekyler tilstede, synker planten sammen.    

Av Svein Tønseth

Kilde:
Robert W. Burchardt: A Practical Guide to Tensegrity Design