Til hovedinnhold

– Lettere arbeidsbekledning gir mindre jobbslitasje

Tenker du på vekten av fjellskoene og vindjakka når du går topptur? I industrien er det så godt som ingen fokus på hva arbeidsbekledning veier, på tross av faren for belastnings- og slitasjeskader i arbeidslivet. Men nå har forskerne avslørt hvor mye riktig klær kan bety på jobb.
Det ligger stor helsegevinst i lettere arbeidsbekledning og verneutstyr. Ikke minst for de som jobber i kaldt vær, som i oppdrettsbransjen eller offshore. Foto: Stian Holmen Lein/Protex AS
Det ligger stor helsegevinst i lettere arbeidsbekledning og verneutstyr. Ikke minst for de som jobber i kaldt vær, som i oppdrettsbransjen eller offshore. Foto: Stian Holmen Lein/Protex AS

Over hele verden forskyves pensjonsalderen i takt med at vi lever lengre. For å klare å stå lenge i jobb, må vi holde oss friske. Fortsatt er det mange som har arbeidsoppgaver som er fysisk belastende. De færreste er imidlertid klar over at arbeidsbekledning og verneutstyr også gir økt belastning.

– Over tid kan små belastninger ha stor negativ påvirkning. Vekten av tung arbeidsbekledning og verneutstyr som brukes gjennom lange skift, år etter år, vil kunne bidra til slitasje, sier Julie Renberg, doktorgradsstipendiat ved NTNU og forsker i SINTEF.

–En god tommelfingerregel er at en halv kilo på beina er som to kilo på ryggen.

Hun står bak en ny SINTEF-studie som viser at den fysiske belastningen øker med rund 9 prosent dersom man har på seg tre lags arbeidsbekledning. Med verneutstyr økte belastningen med hele 18 prosent. Resultatene er publisert i tidsskriftet Applied Ergonomics.

– Det er mange yrkesgrupper som bruker arbeidsbekledning og verneutstyr, for eksempel i industri, bygg og anlegg, forsvaret, politi og brann, og for disse er det mye å hente på bekledning og utstyr som veier mindre, poengterer hun.

Særlig de som jobber i kaldt klima, slik vi gjør i Norge, utsettes for ekstra belastning ved å ha på seg flere lag med klær. Renberg mener det er fullt mulig å redusere den ekstra belastningen, og utfordrer industrien til å fortsette utviklingen av bekledning og utstyr.

Inspirert av fritidsklær

For hvert lag med ekstra arbeidsbekledning øker altså den fysiske belastningen når personen er i aktivitet. Den totale fysiske belastningen vil avhenge av flere ting: antall lag med klær, om klærne har god passform, hva de veier og friksjonen mellom lagene. Også hvor på kroppen vekten er plassert påvirker hvor stor belastningen blir. Eksempelvis er det tyngre å bære vekt på armer og ben enn det er å bære noe på ryggen. Det gjør  at det å gå med tunge sko er ekstra belastende. En god tommelfingerregel er at en halv kilo på beina er som to kilo på ryggen.

Forsøkene som er gjort i SINTEFs arbeidsfysiologiske laboratorium kan beregne belastningene en person utsettes for med stor nøyaktighet, ved hjelp av både sensorer og oksygenopptaksmålinger, for å nevne noe. Foto: Geir Mogen

 – Mange er villige til å betale tusenvis av kroner for å ha turbekledning og fjellsko som er lette og behagelige. Friluftsbekledningen skal være rask og lett, mens man i arbeidslivet ikke prioriterer vekten på klær og verneutstyr. Mye av kunnskapen og kompetansen fra fritidsbekledning bør kunne overføres til arbeidstøy, uten at det  går på bekostning av sikkerhet, mener Renberg.

De siste årene har det skjedd en positiv utvikling i materialer og funksjonalitet på denne typen klær. Et eksempel er avansert arbeidsbekledning designet for bruk på offshore petroleumsinstallasjoner i Barentsregionen, med pustende vind- og vannavvisende membran, som erstatter tradisjonell arbeidsbekledning laget av bomull.

Fakta om prosjektet: 

Arbeidet er en del av forskningsprosjektet "Helseeffekten av ulike skiftarbeidsordninger i petroleum- og helsesektoren" og er finansiert av Forskningsrådet, Vår Energi AS, Spekter, Fagforbundet og Sykepleierforbundet.

Artikkelen ”Metabolic rate and muscle activation level when wearing state-of-the-art-cold-weather protective clothing during level and incline walking” er publisert i tidsskriftet Applied Ergonomics. 

Stor fysisk belastning

I den ferske studien er 19 menn testet i SINTEFs arbeidsfysiologiske laboratorium. Testpersonene gikk på tredemølle i 5 km i timen,  både med og uten helling. Fem bekledningskonsepter ble testet, inkludert kun undertøy, tre lags topp moderne arbeidsbekledning og arbeidsbekledning med verneutstyr. 

Mye av kunnskapen og kompetansen fra fritidsbekledning bør kunne overføres til arbeidstøy, uten at det  går på bekostning av sikkerhet.

– Passformen på arbeidstøy for de som jobber i kaldt klima, er en av flere ting som har blitt adskillig bedre med moderne materialer. Likevel fant vi ut at den fysiske belastningen økte med rund 9 prosent når testpersonene var  kledd i tre lags arbeidsbekledning. Når de i tillegg tok på seg verneutstyr økte belastningen med hele 18 prosent i forhold til  å gå i bare undertøyet, forklarer Renberg.

Påviker hvor lenge folk kan stå i jobb

SINTEF-forskeren mener leverandørene nå bør  rette oppmerksomheten mot å få vekten på arbeidsbekledning og verneutstyr ned. Særlig når det gjelder vernesko mener hun at potensialet er stort.

– I dag oppgir produsentene kun unntaksvis vekt på bekledning og verneutstyr. Det er andre kriterier som står i sentrum, som for eksempel hva klærne tåler. Mye av dagens vernetøy er veldig bra, men fortsatt ligger det et mulighetsrom her. Med dagens kunnskap bør det å redusere vekten på vernesko absolutt være mulig, men da må brukere og de innkjøpsansvarlige etterspørre dette, mener Renberg.

Hun poengterer at vekt, fleksibilitet, passform og justeringsmuligheter på fritidsklær og sko, lenge har blitt anerkjent som avgjørende for å redusere belastningen på brukeren.

– Disse faktorene er også uten tvil viktige for dem som bruker arbeidsbekledning og vernesko på skift som varer opptil 12 timer,  flere dager på rad. Det handler om å redusere slitasjen på kroppen over tid, og da spiller de små belastningene inn, poengterer hun.

Renberg håper forskningen hennes gjør at produsenter, kjøpere og brukere av arbeidsbekledning blir bevisste på hvilken kostnad vekten har på kroppen, slik at vekten på arbeidsbekledning og utstyr reduseres.

– I første ledd handler det om å gjøre arbeidshverdagen enklere og gi arbeiderne mer overskudd. Til slutt handler det om å minske arbeidernes risiko for muskeltretthet og skade. Både for arbeidsgiver og den enkelte arbeider er det mye å tjene på at flest mulig holder seg skadefrie og står lengst mulig i jobb, sier Julie Renberg.

Publisert 17. mars 2020
av Unni Skoglund for Gemini.no
Master of science