Sammendrag
Mekaniske avlusingsmetoder blir stadig vanligere i havbruksnæringa. Det er et stort behov for å dokumentere effekten på fiskevelferden ved bruk av disse metodene, i tillegg til effekten på lusenivået. Ideen bak dette prosjektet var å utvikle en tredelt metode for vurdering av fiskevelferden: fysiologiske målinger, vurdering av ytre tegn på belastning samt bruk av sensorfisk for å dokumentere akselerasjon fisken utsettes for inne i systemet. Åtte evalueringer er foretatt som omfattet to varianter av hydrolicerprinsippet. Avluset laks ble dessuten evaluert to uker etter hydrolicerbehandlingen. I alle tilfellene var fisken betydelig stresset ( definert ut fra muskelkjemi og kortisol) før avlusing på grunn av trenging i merd. Utover dette, ble det i hovedsak ikke målt ytterligere endriger i stressnivå ved bruk av hydrolicer. Avlusingseffektivitetene ved bruk av hydrolicer var for fastsittende lus 73 83 %, bevegelige lus 78 - 95 %, og kjønnsmodene lus 55 - 92 %. Avlusing ved bruk av hydrolicer medførte skjelltap og til mindre/moderate hudblødninger. To uker etter avlusing viste fisken tegn til restitusjon med hensyn til stressnivå, hudblødning og slimlag. Sensorfiskene ga en systembeskrivelse av pumpe- og avlusingsprosessen ut fra målinger av akselerasjons og tidsforløp, men kunne ikke relateres til andre målte stressparametre på grunn av at stressnivået ikke endret seg gjennom systemet. Typisk gjennomløpstid gjennom systemet var 21 - 25s. Tre ulike fartøy omfattes av evalueringen og teknologien om bord var under stadig endring. To ulike prinsipper for pumping av fisk ble benyttet; impeller- og ejektorpumping og målingene fra sensorfiskene viser en forskjell mellom disse.