Til hovedinnhold

Miljødokumentasjon Nordmøre Samlerapport for fase 1og 2

Miljødokumentasjon Nordmøre Samlerapport for fase 1og 2

Kategori
Rapport/avhandling
Sammendrag
Et viktig mål for prosjektet har vært å utvikle en metodikk for å kvantifisere miljøpåvirkningene av oppdrettsaktiviteten på Nordmøre. Arbeidet har omfattet 5 arbeidspakker i perioden 2011-2012, hvorav to (næringssalter og strømmodellering) ble videreført i 2013 for å få tidsserier. 1) Akkumulering og effekt av organisk stoff på sjøbunnen ble vurdert ved MOM_C undersøkelser (NS9410) i perioden 2009- 2011. Resultatet fra nærsonen til 11 av 14 undersøkte oppdrettslokaliteter viste ingen tegn på organisk belastning i form av økologiske endringer i dyresamfunnet. 2) Utslippene av uorganiske næringssalter fra oppdrettsanleggene på Nordmøre ble kvantifisert ved massebalanseanalyse av fôr-inn og fisk ut i perioden 2011-2013. Samtidig ble en effektstudie foretatt ved ukentlig prøvetaking på to antatt påvirkede lokaliteter og to med minimal påvirkning. Tilstanden ble vurdert ved tre uavhengige metoder. De fleste indikatorene viste en liten økning for påvirkede stasjoner i sommerhalvåret, men variasjonen var innenfor det normale for norsk kystvann. En samlet konklusjon tilsa fullgod kjemisk vannkvalitet og svært god økologisk tilstand for det planktoniske/pelagiske økosystemet i Nordmøre-regionen. 3a) Modellsystemet SINMOD ble brukt for å undersøke spredning av næringssalter (NH4-N) og lakselus fra de samme oppdrettslokalitetene. Simuleringen av utslippene viste at NH4-N både som passivt sporstoff og aktivt ammonium var høyere ved de to påvirkede lokalitetene enn ved de to lokalitetene man antok ikke var påvirket. Spredning av lakselus og virus mellom lokalitetene er naturlig grunnet stor vannkontakt. 3b) En koplet økosystem-hydrodynamisk-modell ble nyttet videre i fase 2 for å beskrive strøm og spredning av oppløst, uorganisk nitrogen (DIN) basert på rapporterte tall for fôrforbruk i 2012. Økt konsentrasjonen av DIN og partikulært, organisk nitrogen (PON) var størst ved stasjonene som var antatt å være mest påvirket. Arbeidet illustrerer hvordan modellsystemer kan benyttes til å skille mellom områder med stor og liten innflytelse av fiskeoppdrett, og dermed at modeller har en plass i planleggings- og beslutningsstøtte-verktøy. 3c) Håvtrekk viste at det selv i områder med høy tetthet av oppdrettsaktivitet, var knapt målbare tettheter av frittsvømmende lakselus. Tettheten av tok raskt noen meter fra merden. Høyest tetthet var registrert rett etter vasking av merdene, ca 40 per m3, som indikerer at frittsvømmende stadier var assosiert med påvekstorganismer på merdene. 4) Utviklingen av villaks- og sjøørretbestandene på Nordmøre er beskrevet ved bruk av statistikk. For videre overvåking anbefales bruk av nye miljøindikatorer med hensyn til genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett til viltlevende laksefisk. 5) Potensiell påvirkningen som oppdrettsaktivitet har på hvitfisk i regionen ble foretatt gjennom kontakt med fiskere, mottak, myndigheter og organisasjoner. Arealbeslag og usikkerhet knyttet til mulige påvirkninger synes å være en større utfordring enn kvalitetsforringelse av villfisk rundt merdene.
Språk
Norsk
Forfatter(e)
Institusjon(er)
  • SINTEF Ocean / Miljø og nye ressurser
  • Møreforsking
År
2014
Forlag
SINTEF Fiskeri og havbruk