Til aktiv deltakelse i samfunnet: modeller i norsk rehabilitering

Dette prosjektet studerer hvilke teorier som ligger til grunn for rehabiliterings¬program. Analysen har forsøkt å avdekke implisitte og eksplisitte teorier som faglige aktører innen spesialisert rehabilitering legger til grunn for virksomheten. Undersøkelsen viser at underliggende teorier diskuteres eksplisitt i enkelte fagmiljø, men ikke i de fleste, der oppmerksomheten først og fremst er rettet mot hvorvidt selve aktiviteten er hensiktsmessig og mot metoder for å dokumentere hvorvidt aktiviteten i seg selv fører til endring hos pasienten. Ved kun å fokusere på beskrivelser av aktiviteter, uten å artikulere de teoriene som begrunner relevansen av aktivitetene, framstår potensielt ulike tilbud som nokså like og det er vanskelig å få øye på om det er systematiske forskjeller i praksis. Ulike program kan dermed virke som om de holder seg innenfor samme grunn-konsept og er bygget opp av tilsynelatende like elementer.
Konklusjon: For å kunne ta kvalifiserte valg blant tilsynelatende like rehabiliterings¬program er det nødvendig å styrke og tydeliggjøre det teoretiske fundamentet for ulike rehabiliteringsprogram. Et eksplisitt teoretisk fundament er nødvendig for å utvikle design som kan måle effekt av komplekse rehabiliteringsprosesser og dermed øke kvaliteten innen rehabilitering.