Sammendrag
Målet med denne rapporten er å etablere et grunnlag for videre diskusjon om vegprising i Norge. Vegprising defineres som kostnadsbasert betaling for vegbruk. En del bilturer innebærer samfunnsmessige kostnader langt over gjennomsnittet, særlig bilturer på købelastede vegstrekninger, uten at den enkelte bilfører behøver å ta hensyn til de ulempene som påføres andre bilister og omgivelsene. Vegprising vil innebære at bilistene blir konfrontert med og kan ta hensyn til de samfunnsøkonomiske kostnadene ved sine reisevalg. Det finnes i dag ikke noe klart lovgrunnlag for avgifter på bilkjøring dersom hovedhensikten er regulering av trafikken. Det arbeides imidlertid med en lovendring som vil gi hjemmel for vegprising. Lovverkets utforming vil bli avgjørende når det gjelder mulighetene for politisk og allmenn aksept av vegprising. Dersom lokalt initiativ til vegprising forutsettes, vil det være vesentlig at inntektene i stor grad går tilbake til lokalområdene. Vegprising kritiseres ofte som fordelingsmessig uheldig, fordi de klareste "vinnerne" vil være trafikanter (inkludert næringstransport) med høy inntekt og høy verdi på egen reisetid. De klareste "taperne" finnes blant bilavhengige lavinntektshushold. De totale fordelingsmessige virkningene må imidlertid sees i sammenheng med hvilke grupper som får nytte av inntektsbruken. Et vegprisingssystem bør i prinsippet utformes slik at avgiftene kan varieres i forhold til både sted og tidspunkt for kjøringen, kjørelengde og kjøretype. Dette gir fleksible muligheter for å variere takstene ut fra skiftende køforhold og eventuelt forurensningssituasjon. Dersom man skal legge til rette for tilstrekkelig fleksibel og kostnadseffektiv innkreving, forutsettes automatiserte, elektroniske systemer videreutviklet fra dagens bompengeordninger i Oslo og Trondheim. Den nye generasjonen innkrevingsteknologi som er under utvikling må i tilstrekkelig grad ivareta personvernhensyn, muligheter for samordning mellom ulike vegprisingssystemer, og muligheter for betaling av flere typer tjenester. Konsekvensene av vegprising vil være svært avhengig av hvor finmasket et vegprisingssystem utformes. Når det gjelder reiseatferd, vil den viktigste virkningen være reduserte trafikktopper i rushtiden (særlig grunnet endret reisemåte og reisetidspunkt). Vegprising kan medføre reduserte miljøulemper som følge av vegtrafikk, men er ikke noen erstatning for miljørettede fysiske tiltak. Virkningene på byutvikling og sentrumshandel antas å bli beskjedne, men over tid kan vegprising oppmuntre til lokaliseringvalg som bidrar til reduserte behov for bilreiser. På kort sikt kan man nærme seg vegprising gjennom økt tidsdifferensiering i dagens bompengesystemer. På lengre sikt vil et vegprisingssystem kreve etablering av flere innkrevingspunkter (inkludert tovegs innkreving) for å kunne gi tilstrekkelige trafikkstyringsmodeller. Det er dessuten avgjørende å vurdere eventuelle vegprisingsordninger i sammenheng med andre viktige virkemidler i en helhetlig areal- og transportplanlegging.