Sammendrag
Forord Å planlegge og bygge for mulig fremtidig demontering og ombruk (DfD1) av de materialressursene vi bygger inn ved nybygg og rehabilitering, er et tema som har blitt aktualisert de siste få årene. DfD er eksempelvis fremhevet som viktig tiltak for en mer sirkulær byggenæring både fra EU via Green Deal2 (EUs taksonomi) og nasjonal handlingsplan for sirkulær økonomi3. I hht revisjon 1. juli 2022 av §9-5 i teknisk forskrift av 2017 (TEK17), ble det stilt krav om at «Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme». I FoU-prosjektet SirkBygg4 er en av målsetningene å komme frem til metodikk som hensyntar fremtidig demontering og ombruk i klimagassberegninger. I samarbeid med Forskningssenteret for null-utslippsområder i smarte byer (FME ZEN, www.fmezen.no) samt Powerhouse (powerhouse.no) er det foretatt analyser av fordeler og svakheter ved ulike måter å allokere klimagassutslipp mellom flere livssykluser for bygg ved DfD. Aktører som ønsker å vektlegge DfD i sine prosjekter eller definisjoner, f.eks. ZEN, FutureBuilt og Powerhouse, vil med bakgrunn i disse analysene ha et godt beslutningsgrunnlag ved valg av metode. Analysene vil kunne også benyttes som underlag ved eventuell implementering av DfD i standarden for klimagassberegninger i bygg (NS 3720). Denne rapporten beskriver hvordan analysene er gjennomført samt resultatene fra analysene. Det er også gitt en anbefalt metode for hvordan DfD kan inkluderes i klimagassberegninger.