Sammendrag
Internasjonalt eksisterer det flere typer prøvingsmetoder for laboratorieprøving av ulike betongers motstand mot kloridinntrenging. I Norge har det på 90-tallet vært vanlig å bruke følgende tre metoder, Kloridmigrasjon (NT Build 355), Neddykket kloridinntrenging (APM 302 / NT Build 443; tidligere kalt Bulk Diffusion) og Kloridpåsprøyting. Tilgjengelige data fra disse metodene er sammenstilt og bearbeidet ved regresjonsanalyser. Det rapporterte arbeidet er dels utført som ledd i SINTEFs strategiske instituttprogram (SIP) ”FDV og levetid av bygd infrastruktur”, og dels som ledd i prosjektet Betongkonstruksjoners livsløp innenfor aktivitet DPI A. 1. Hensikten med arbeidet har vært å studere sammenhengen mellom kloridtransportkoeffisienter og masseforhold for betong, å studere innvirkningen av ’’effektivitetsfaktoren for silika” på sammenhengen mellom masseforhold og kloridtransportkoeffisient, å vurdere forholdet mellom de tre kloridtransportkoeffisientene, samt å vurdere effekt av p - faktoren på sammenhengen mellom transportkoeffisient fra neddykket kloridinntrenging og masseforhold. p - faktoren angir innflytelse av herdeforhold. Det er funnet at 2.grads polynomial tilpasning mellom masseforhold og transportkoeffisienter gir best resultat. Videre er det funnet at forholdet mellom diffusjons- og migrasjonskoeffsient samt forholdet mellom påsprøytings- og migrasjonskoeffisient er vanskelig å angi eksakt pga. stor variasjon. Forholdet mellom diffusjons- og påsprøytingskoeffisient er funnet å ligge i området 1,4 - 1,8. Det er også funnet at P - faktoren har liten eller ingen innvirkning på forholdet mellom koeffisienter og masseforhold.