Sammendrag
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har SINTEF gjennomført en systematisk litteraturstudie for å adressere forskningsspørsmål knyttet til begreps-definisjoner og hvordan man kan måle omfang av fenomenet cyberkriminalitet. Denne rapporten presenterer en systematisk kunnskapsoversikt som svarer på disse spørsmålene.
Litteraturen er tydelig på at det ikke finnes en entydig definisjon av hva cyberkriminalitet er, men et fellestrekk er at de omtaler ulovlige handlinger både ved hjelp av eller rettet mot datamaskiner, nettverk eller annen digital teknologi. Siden dette favner såpass bredt, er det anbefalt å bruke mer spesifikke begreper når man skal forstå og operasjonalisere cyberkriminalitet, herunder måling av omfang. Vår anbefaling er å benytte en nyetablert taksonomi fra litteraturen for å beskrive de mange måtene å begå forbrytelser med og mot teknologi. Samtidig bør en eller flere straffbare handlinger knyttes opp imot Budapest-konvensjonen sin klassifisering, som er det mest anerkjent rammeverket for lovbrudd.
Litteraturen er tydelig på at det ikke finnes en entydig definisjon av hva cyberkriminalitet er, men et fellestrekk er at de omtaler ulovlige handlinger både ved hjelp av eller rettet mot datamaskiner, nettverk eller annen digital teknologi. Siden dette favner såpass bredt, er det anbefalt å bruke mer spesifikke begreper når man skal forstå og operasjonalisere cyberkriminalitet, herunder måling av omfang. Vår anbefaling er å benytte en nyetablert taksonomi fra litteraturen for å beskrive de mange måtene å begå forbrytelser med og mot teknologi. Samtidig bør en eller flere straffbare handlinger knyttes opp imot Budapest-konvensjonen sin klassifisering, som er det mest anerkjent rammeverket for lovbrudd.