Sammendrag
Byggebransjen står for 40% av energibruken og 40% av klimagassutslippene i Norge. Det har derfor vært økt fokus på å bygge energieffektivt de siste årene (UngEnergi, 2018). Da TEK17 ble utviklet ble det stilt strengere krav til blant annet lufttetthet for å redusere energiforbruket. For å oppnå tilstrekkelig lufttetthet som tilfredsstiller kravene er det blitt vanlig å benytte tape. I dag finnes det mange ulike typer tape på markedet. Tape anvendes i stor grad i norsk byggebransje, og har gitt flere muligheter for nye løsninger. Målet med oppgaven er å kartlegge dagens bruk av tape i norsk byggebransje. Dette er gjennomført med gjennomgang av litteratur, intervju og befaring på byggeplass. For å avdekke hvilken informasjon om tape som er tilgjengelig for bransjen er beskrivelse av tape i Byggforskserien gjennomgått. Det er også kartlagt hvilke taper som har SINTEF Teknisk Godkjenning, med tilhørende egenskaper. Det er totalt intervjuet 36 personer, hvorav både funksjonærer og tømrere i entreprenørbedrifter og bygningsfysikere er intervjuet. I tillegg er det utført tre befaringer på byggeplasser i Trøndelagsområdet. Resultatene viser at bransjen er positive til bruk av tape, og at det er et produkt som anvendes til det meste av tetting i klimaskallet. Tape brukes i stor grad til å tette skjøter, overganger og tilslutninger i vind- og dampsperresjikt. Det viser seg at bransjen har ulikt syn på hvorvidt lavt lekkasjetall er drivende for bruk av tape. Enkelte funksjonærer ser et større forbruk av tape ved strenge lekkasjetall, mens bygningsfysikerne stort sett anbefaler samme tetteløsning uavhengig av krav til lekkasjetall. De aller fleste mener uansett at tape gir gode resultater på trykktestene. Det observeres mye bra taping på byggeplass, både gjennom befaring på byggeplass og bygningsfysikernes erfaring fra uavhengig kontroll utførelse. Samtidig er det rom for forbedringer hos enkelte. Dette er noe som kan ses i sammenheng med at flere entreprenørbedrifter har begrenset opplæring for montering av tape. Opplæringen er i stor grad basert på tidligere erfaringer og informasjon fra leverandør. Tape er et dyrt produkt, sett etter kostnad per mengde. Likevel er det få funksjonærer som har oversikt over hvor mye penger som brukes på tape i et prosjekt. Dette kan skyldes at flertallet ikke synes tape er krevende for prosjektet. Taping er tidseffektivt sammenlignet med andre tettemetoder, samt at tryggheten ved å bruke tape er med på å veie opp for prisen. Konklusjon er at tape har blitt en betydelig del av dagens byggebransje, og utførelsen av tape er stort sett bra. Det er likevel noen aktører som ønsker bedre opplæring i forbindelse med tapebruk, samt at en oversikt over tapene som finnes på markedet etterspørres. Tape er et enkelt produkt å bruke og har fordeler knyttet til HMS, likevel finnes det utfordringer knyttet til taping i hjørner og mot betong. Det vil være gunstig å forbedre informasjonsdeling mellom bygningsfysiker og utførende for å optimalisere tetteløsningene, samt redusere avvik. I Byggforskserien beskrives det i stor grad taping. Samtidig er det rom for forbedringer, særlig i de eldre anvisningene.