Til hovedinnhold
Norsk English

ST3 - Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet; Delrapport 3

Sammendrag

Polare lavtrykk oppstår raskt og i noen tilfeller så raskt at de ikke blir varslet. Selv om de normalt ikke byr på problemer for offshore-operasjoner kan den raske utviklingen i kombinasjon med kritiske operasjoner utfordre sikkerheten, og de bør derfor følges med på. Sjøsprøyt kombinert med lave temperaturer gir økt fare for ising. Normalt er det mellom 10-20 polare lavtrykk per år i sesongen fra november til april, men klimautviklingen som fører til mindre is i Barentshavet og varmere vann kan føre til at det dannes flere polare lavtrykk lenger nord i Barentshavet.
Flere nylige rapporter peker på at isen i Arktis og Barentshavet har blitt betydelig redusert de siste årene, med en trend som har pågått de siste 30 årene. Samtidig har sjøtemperaturen økt, spesielt i den nordre delen av Barentshavet. Simuleringer over sannsynlig utvikling viser at Barentshavet kan
bli helt isfritt innen år 2060, der varmere atlanterhavsvann er den dominerende årsaken til dette. Målinger viser imidlertid at utviklingen kan gå enda raskere enn det simuleringene viser. Også FNs spesialrapport om hav og is påpeker den raske endringen som skjer i Arktis og Barentshavet.
Nylige studier av kalving av isfjell rundt Novaja Semlja viser at kalvingsraten økte i perioden 2000 -2013 samtidig som isbreene minket, men at kalvingsraten har avtatt siden 2015. De fleste isfjellene her er mindre enn 50 meter i lengde.
Det er flere store pågående forskningsprosjekter som er relevante med hensyn på forekomst av sjøis og isfjell i Barentshavet. Sentrale forskningsmiljøer er Norsk polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Universitetene i Bergen, Tromsø, Trondheim og på Svalbard.
Oppdragsgiver: Petroleumstilsynet

Kategori

Forskningsrapport

Språk

Norsk

Forfatter(e)

Institusjon(er)

  • SINTEF Konsernstab

År

2019

Forlag

SINTEF AS

Hefte nr.

2019:01068

ISBN

9788214063820

Vis denne publikasjonen hos Nasjonalt Vitenarkiv