Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra en etnografisk prosess utført av Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) i samarbeid med Steinkjer kommune i 2017 og 2018. Den følger prosessen med å utvikle et pilotprosjekt for nullutslippsområder på Lø i Steinkjer, noe som blant annet innebar å gjøre om NRKs gamle kontorer i Steinkjer til en nullutslippsbarnehage. Rapporten beskriver og analyserer beslutningsprosessen og hendelsene som skjedde før mars 2018. Da bestemte formannskapet i Steinkjer kommune å rive NRK-bygget og heller bygge en ny barnehage på Lø. Avgjørelsen som stoppet planene om å utvikle et ZEN-pilotprosjekt på Lø var basert på ønskene fra representanter fra de to barnehagene som skulle slås sammen i den planlagte nullutslippsbarnehagen. Prosessen presenteres i form av to hovedhistorier. (1) Historien om barnehagen på Lø, hvor begrunnelsene for hvorfor barnehagerepresentantene ønsket en ny snarere enn en oppgradert barnehage blir fortalt. (2) Historien om ZENs pilotprosjekt i Steinkjer. I denne historien forklares årsakene bak kommunens og ZEN-forskernes entusiasme for pilotprosjektet. Rapporten reiser spørsmålet om hvorfor det oppstod to ulike forståelser av behov i prosjektet, og foreslår løsninger for å unngå misnøye i prosjekter med høye energi- og miljøambisjoner tidlig i utviklingsprosessen. I historien om barnehagen på Lø kommer det frem to hovedgrunner til at barnehagerepresentantene bestemte seg for å stoppe prosessen med å oppgradere NRK-bygget til en barnehage: 1. Forhistorie: Det skjedde mye i Lø rundt planene for samlokalisering av de to barnehagene før ZEN ble involvert. 2. ZENs forankring i Steinkjer kommune: Forskningssenteret var kjent i planleggings- og utviklingsavdelingene, men ikke utover det. Representantene fra barnehagene mente de fikk for lite informasjon om ZEN og om utviklingsprosessen av pilotprosjektet generelt. Under planleggingsprosessen av pilotprosjektet opplevde representantene fra barnehagene at de ikke ble hørt og at brukernes behov var perifere for diskusjonene som fant sted. Da formannskapet i Steinkjer kommune tok avgjørelsen om å rive NRK-bygningen og heller bygge en ny barnehage på Lø, følte barnehagerepresentantene endelig at brukerne var i fokus. Representantene betraktet derfor historien om prosessen ved Lø som en suksesshistorie, der brukernes behov ble prioritert over bygg-og pilotprosjektets behov. For representantene fra plan- og utviklingsavdelingene og ZEN-forskerne var beslutningen om å rive NRK-bygget et nederlag. De så ingen motsetning mellom ZEN-konseptet og barnehagens behov. De så pilotprosjektet på Lø som en fantastisk mulighet. Kommunen og ZEN klarte imidlertid ikke å etablere en felles forståelse for hva en nullutslippsbarnehage på Lø ville bety i praksis som barnehagenes representanter var komfortable med. De ble altså aldri etablert en felles forståelse for hvorfor oppgradering av NRK-bygget var en fantastisk mulighet. Hvordan kan vi unngå misnøye med ambisiøse energi- og miljøprosjekter? Brukernes behov bør synliggjøres fra starten av, støttet opp av en grundig og inkluderende kartleggingsprosess som gjøres i startsfasen av et pilotprosjekts utvikling. Dette vil bidra til å unngå tidlig forankring av motsetninger mellom hverdagsbehov og ZEN-ambisjoner. Informasjon om ZENs mål og ambisjoner bør være tilgjengelig gjennom alle stadier av prosjektets utvikling, særlig i den tidlige fasen. Informasjon om ZEN skal være lett å forstå for et bredt spekter av brukergrupper og bør avklare hvorfor ZEN er en "fantastisk mulighet". Et forum hvor alle involverte parter kan lytte og utveksle synspunkter bør etableres. Utfordringene i Steinkjer er unike. Ikke alle pilotprosjekter i ZEN vil kreve de samme tiltakene. Kartlegging av brukerbehov og tiltak for å sikre brukerengasjement vil imidlertid alltid være gode investeringer, med sosial verdi i ZEN-nabolagene og kommunene hvor disse ligger. ZEN-senteret og dets kommunale interessenter arbeider kontinuerlig med informasjonsproduksjon og -utveksling. Det mangler imidlertid et større fokus på hvem målgruppene er og informasjon som er skreddersydd for ulike brukerbehov.