Sammendrag
I denne studien har vi sett nærmere på og diskutert sammenhengene mellom sørsamisk språk, kultur og næring ved hjelp av fire kontrasterende caser, henholdsvis to forvaltningskommuner for språk med varierende fartstid (Snåsa og Røros), et bycase (Trondheim) og et prosjektcase (Elgå). Denne sammenligningen viser at det har betydning å være forvaltningskommune. Det skjerper de kommunale myndighetenes blikk på det samiske. Utviklingen og styrking av barnehagetilbud for sørsamiske barn åpner for bedre forutsetninger for flere funksjonelt tospråklige barn. Selv om betydningen av et samisk språktilbud i grunnskolen er åpenbar, stilles det spørsmål ved overgangen mellom tilbudene som fins etter grunnskolen; både til videregående og over i høyere utdanning, og at disse ikke er optimale i forhold til å videreutvikle språkkunnskapen. De undersøkte områdene og de tilhørende institusjonene og organisasjonene innenfor det samiske spiller en betydelig rolle i språkforsterkingsarbeidet. Det er likevel identifisert gjennomgående utfordringer med å rekruttere kompetente medarbeidere med sørsamisk språk- og kulturkompetanse.