Til hovedinnhold

Effekter av vassdragsregulering på smoltproduksjon i Åbjøravassdraget

Effekter av vassdragsregulering på smoltproduksjon i Åbjøravassdraget

Kategori
Rapport
Sammendrag
Regulering av Åbjøravassdraget (Åelva og Åbjøra) i 1980 og 2002 har gitt redusert vannføring
både vinter og sommer, og høyere sommertemperaturer. Selv om vi ikke har før-etter data fra
fiskebestandene egnet til å vurdere effekten av reguleringen, er det sannsynlig at de nye miljøforholdene
har påvirket produksjonen av både laks og sjøaure.
Redusert vintervannføring er trolig den miljøfaktoren som sterkest har påvirket produksjonen,
og vi anslår at lave vintervannføringer, som kan bli svært lave, har redusert produksjonen av
laksesmolt med i størrelsesorden 35 % i Åelva og redusert produksjonskapasiteten i Åbjøra
med i størrelsesorden 40 %. Også produksjonen av sjøauresmolt er redusert, men 40-50 % av
produksjonen foregår trolig i sidevassdrag som ikke er påvirket av reguleringen. Fiskebestandene
i sidevassdragene er ikke undersøkt. Også lav sommervannføring kan ha redusert produksjonen,
men vi antar at vintervannføringen er den viktigste flaskehalsen. Etter tiltak som
bedret oppvandringen har produksjonen trolig økt i øvre del av vassdraget og spesielt i Åbjøra,
men produksjonskapasiteten i dette området er lavere enn før regulering. På grunn av lite data
om bestandene i vassdraget er våre vurderinger av produksjon og tap usikre. Vi har imidlertid
benyttet en rekke tilnærminger, og våre anslag er rimelig i forhold til bestandssituasjonen i
vassdraget.
Reguleringen har skapt grunnlag for miljøforhold som har gitt utbrudd av nyresykdommen PKD
(forårsaket av en parasitt) som har gitt betydelig dødelighet hos fiskeunger (både laks og aure).
Oksygen- og temperaturovervåkning i 2005 og 2006, og forløpet av rapporterte dødelighet i
forhold til temperatur, gjør det overveiende sannsynlig at PKD er hovedårsaken til den observerte
dødelighet i vassdraget i 2002, 2003, 2004 og 2006. Temperatur- og oksygenstress kan
også ha bidratt, men dette kan etter vår vurdering neppe alene ha gitt vesentlig fiskedød. PKDutbrudd
oppstår ved lengre perioder med temperaturer over 15 °C, og lav vannføring øker trolig
sannsynligheten for at parasitten angriper mye av fisken.
Regulære PKD utbrudd i Åelva, slik det har vært i perioden 2002-06, vil etter våre anslag kunne
redusere smoltproduksjonen med mellom 50 og 75 %. Tettheten av eldre laks- og aureunger
og presmolt (fisk som skal vandre ut våren etter) var svært lave både i 2005 og 2006. PKDparasitten
er også påvist hos fisk fra Åbjøra, men så langt er det ikke påvist bestandseffekter.
PKD representerer en betydelig trussel for fiskebestandene i vassdraget, og tiltak må settes
inn om bestandene skal sikres. Tapping av bunnvann fra Åbjørvatn, endringer i overløpet ut av
Åbjørvatn, vannslipp fra magasin og endringer i fangsttrykk i elv og sjø er tiltak som bør vurderes
eller utredes. Fysiske habitattiltak kan øke vassdragets produksjonskapasitet. Det finnes
svært lite kunnskap om PKD i ville fiskebestander i Norge, og for å oppnå effektive tiltak bør
PKD-situasjonen i vassdraget følges opp med studier av parasitten, hovedverten (mosdyr) og
fiskebestandene.
Åelva, Åbjøra, Bindal, Nord-Trøndelag, laks, sjøaure, etterundersøkelse, River Åelva, River Åbjøra, Central Norway, atlantic salmon, brown trout, regulated river, smolt production
Oppdragsgiver
  • Andre / ÅBJØRAKRAFT, KOLSVIK KRAFTVERK (HELGELANDSKRAFT & NORD-TRØND
  • Andre / Åbjørakraft, Kolsvik kraftverk (HelgelandsKraft & Nord-Trønd
Språk
Norsk
Forfatter(e)
  • Torbjørn Forseth
  • Hans-Petter Fjeldstad
  • Ola Ugedal
  • Håkon Sundt
Institusjon(er)
  • Norsk institutt for naturforskning
  • SINTEF Energi AS / Energisystemer
År
Forlag
Norsk institutt for naturforskning
Hefte nr.
233
ISBN
978-82-426-1793-4