Sammendrag
I Gråelva har man siden 1992 gjennomført tiltak for å forhindre leirras i de nedre deler ved
hjelp av plastring av elveleiet med sprengmasse, og i 1999 gjennomførte man en grusutlegging
på 9 utvalgte lokaliteter på elvas nedre strekning for å forbedre mulighetene for
gyting. Resultater fra 2005 tyder på at mens man tidligere (1991-1995) hadde høyere tetthet
av laksefisk i de øvre delene av Gråelva enn i de nedre, er denne situasjonen nå forandret,
slik at høyere tettheter finnes i de områdene som er steinsatt og hvor gytegrus ble
lagt ut. Dette kombinert med direkte observasjoner av gyteaktivitet og registreringer av 0+
tyder på at utleggingen av gytegrus har hatt positive effekter. Etter grusutleggingen har
man hatt flere store flommer, med den mest ekstreme (60 m3/s) observert i januar 2006.
For Gråelva er en slik flom blant de kraftigste man kan forvente, og eventuelle effekter av
slike ekstreme hendelser på varighet av fysiske tiltak samt fisketettheter ble derfor evaluert.
For hele vassdraget sett under ett var tettheten av 0+ noe lavere i 2006 enn i 2005,
men disse forskjellene var ikke ekstreme i forhold til de svingninger man normalt kan forvente.
Tettheten av eldre fisk var ikke merkbart ulik de to årene. Det er derfor lite som tyder
på at ekstreme vinterflommer som den observert i januar 2006 har store effekter på
fiskeproduksjonen. Dette kan imidlertid være avhengig av lokale forhold, og elver med et
mer løst substrat kan oppleve en større massetransport med negative konsekvenser for
fiskeproduksjonen. Gjentatte nøyaktige oppmålinger av fysisk habitat på en av stasjonene
med grusutlegging (stasjon VIII) viste at mye av grusen var spylt bort i løpet av perioden
1999-2006. Subjektive vurderinger av forholdene ved alle stasjoner viste imidlertid at det
var stor variasjon i hvor mye av grusen som var forsvunnet, og at stasjon VIII var en av de
stasjonene hvor de største endringene hadde skjedd. Videre studier vil kunne fastslå hvilke
fysiske egenskaper et kunstig gytehabitat bør ha for å minimalisere vedlikehold som
følge av erosjon og sedimentasjon. Sett under ett viser våre resultater at opparbeiding av
kunstige gyteområder kan føre til økt produksjon av laksefisk i små vassdrag som sikres
mot flomskader med grove steinmasser, men at verdien på lengre sikt av slike tiltak i
mange tilfeller vil være avhengig av et oppfølgingsprogram koblet opp mot en vedlikeholdsplan.
Norge, Nord-Trøndelag, Stjørdal, Gråelva, laks, ørret, etterundersøkelse
hjelp av plastring av elveleiet med sprengmasse, og i 1999 gjennomførte man en grusutlegging
på 9 utvalgte lokaliteter på elvas nedre strekning for å forbedre mulighetene for
gyting. Resultater fra 2005 tyder på at mens man tidligere (1991-1995) hadde høyere tetthet
av laksefisk i de øvre delene av Gråelva enn i de nedre, er denne situasjonen nå forandret,
slik at høyere tettheter finnes i de områdene som er steinsatt og hvor gytegrus ble
lagt ut. Dette kombinert med direkte observasjoner av gyteaktivitet og registreringer av 0+
tyder på at utleggingen av gytegrus har hatt positive effekter. Etter grusutleggingen har
man hatt flere store flommer, med den mest ekstreme (60 m3/s) observert i januar 2006.
For Gråelva er en slik flom blant de kraftigste man kan forvente, og eventuelle effekter av
slike ekstreme hendelser på varighet av fysiske tiltak samt fisketettheter ble derfor evaluert.
For hele vassdraget sett under ett var tettheten av 0+ noe lavere i 2006 enn i 2005,
men disse forskjellene var ikke ekstreme i forhold til de svingninger man normalt kan forvente.
Tettheten av eldre fisk var ikke merkbart ulik de to årene. Det er derfor lite som tyder
på at ekstreme vinterflommer som den observert i januar 2006 har store effekter på
fiskeproduksjonen. Dette kan imidlertid være avhengig av lokale forhold, og elver med et
mer løst substrat kan oppleve en større massetransport med negative konsekvenser for
fiskeproduksjonen. Gjentatte nøyaktige oppmålinger av fysisk habitat på en av stasjonene
med grusutlegging (stasjon VIII) viste at mye av grusen var spylt bort i løpet av perioden
1999-2006. Subjektive vurderinger av forholdene ved alle stasjoner viste imidlertid at det
var stor variasjon i hvor mye av grusen som var forsvunnet, og at stasjon VIII var en av de
stasjonene hvor de største endringene hadde skjedd. Videre studier vil kunne fastslå hvilke
fysiske egenskaper et kunstig gytehabitat bør ha for å minimalisere vedlikehold som
følge av erosjon og sedimentasjon. Sett under ett viser våre resultater at opparbeiding av
kunstige gyteområder kan føre til økt produksjon av laksefisk i små vassdrag som sikres
mot flomskader med grove steinmasser, men at verdien på lengre sikt av slike tiltak i
mange tilfeller vil være avhengig av et oppfølgingsprogram koblet opp mot en vedlikeholdsplan.
Norge, Nord-Trøndelag, Stjørdal, Gråelva, laks, ørret, etterundersøkelse