Sammendrag
Publiseringsetikk handler om de etiske forpliktelsene tidsskrift
-
redaktører har for det de publiserer, men dreier seg også om de
publiseringsetiske forpliktelsene til forskere som publiserer i tids
-
skriftene. Slike etiske forpliktelser har redaktører og forfattere alltid
hatt, men de siste om lag
20
årene har tidsskriftredaktører begynt
å se behovet for å samarbeide om å sette felles etiske standarder for
å sikre kvaliteten på den vitenskapelige litteraturen. Hvordan disse
reglene og standardene er utviklet, og hvordan brudd på disse stan
-
dardene kan håndteres, er temaet for dette kapitlet. Jeg har selv del
-
tatt aktivt i utviklingen av disse standardene og prosedyrene i årene
2002
–
2015
, da jeg var sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske lege
-
forening. I de årene var jeg medlem av The International Committee
of Medical Journal Editors (ICMJE, Vancouver-gruppen) og av
Committee of Publication Ethics (COPE). Fra
2011
–
2015
var jeg
nestleder i COPE. Det finnes (foreløpig) svært lite publiseringsetisk
forskning, og artikkelen er derfor i det vesentlige basert på mine
egne erfaringer med å utvikle og systematisere dette fagområdet.
Forholdet mellom forskning og vitenskapelige tidsskrifter er tett
og gjensidig. «Science does not exist until it is published», skrev
Drummond Rennie i Lancet i
1998
(Rennie
1998
). Det er riktig
i den forstand at det er først når forskeren bringer sine funn ut fra laboratoriebenken eller kontoret og deler dem med forsker
-
samfunnet, at forskningen blir en del av den felles vitenskapelige
kunnskapsbasen. Men man kan også snu på Rennies utsagn å si at
vitenskapelige tidsskrifter ikke kan eksistere uten forskning.
-
redaktører har for det de publiserer, men dreier seg også om de
publiseringsetiske forpliktelsene til forskere som publiserer i tids
-
skriftene. Slike etiske forpliktelser har redaktører og forfattere alltid
hatt, men de siste om lag
20
årene har tidsskriftredaktører begynt
å se behovet for å samarbeide om å sette felles etiske standarder for
å sikre kvaliteten på den vitenskapelige litteraturen. Hvordan disse
reglene og standardene er utviklet, og hvordan brudd på disse stan
-
dardene kan håndteres, er temaet for dette kapitlet. Jeg har selv del
-
tatt aktivt i utviklingen av disse standardene og prosedyrene i årene
2002
–
2015
, da jeg var sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske lege
-
forening. I de årene var jeg medlem av The International Committee
of Medical Journal Editors (ICMJE, Vancouver-gruppen) og av
Committee of Publication Ethics (COPE). Fra
2011
–
2015
var jeg
nestleder i COPE. Det finnes (foreløpig) svært lite publiseringsetisk
forskning, og artikkelen er derfor i det vesentlige basert på mine
egne erfaringer med å utvikle og systematisere dette fagområdet.
Forholdet mellom forskning og vitenskapelige tidsskrifter er tett
og gjensidig. «Science does not exist until it is published», skrev
Drummond Rennie i Lancet i
1998
(Rennie
1998
). Det er riktig
i den forstand at det er først når forskeren bringer sine funn ut fra laboratoriebenken eller kontoret og deler dem med forsker
-
samfunnet, at forskningen blir en del av den felles vitenskapelige
kunnskapsbasen. Men man kan også snu på Rennies utsagn å si at
vitenskapelige tidsskrifter ikke kan eksistere uten forskning.