Sammendrag
Det er tilsynelatende så begrensede gyteområder i Jørpelandselva at dette begrenser den na-turlige produksjonen i deler av vassdraget. I området nedenfor kraftverket er det siden 1995 utsatt fisk i mengder som har vært tilstrekkelig til å kompensere for denne begrensningen. Da vassdraget har svært god hulromskapasitet i substratet i alle deler av elva og derav gode skjulmuligheter for fiskunger, skulle en under fravær av negative påvirkningsfaktorer forvente at tetthetene av ungfisk var høyere enn de som er registrert i den tidsperioden vassdraget er overvåket. De relativt lave ungfisktetthetene kan ikke forklares ved at elfisket er utført på ugunstige vannføringer. Selv ved elfiske på lave vannføringer har ungfisktettheten ofte vært lav. Den mest nærliggende faktoren til å forklare den dårlige utviklingen i ungfiskbestanden er dårlig vannkvalitet, men tap av fisk ved stranding under raske nedtappinger av vannmengden gjennom kraftverket kan ikke utelukkes. På strekningen ovenfor kraftverket gir lav vannføring som følge av reguleringen klare begrensninger for fiskeproduksjonen i tillegg til at området har dårlige gytemuligheter for laksefisk.
Blant ungfisken er det like mye ørret som laks til tross for årlige utsettinger av lakseyngel i sto-re antall. Dette forholdet indikerer at vannkjemien kan ha hatt vesentlig betydning for utvikling-en i ungfiskbestanden da ørretunger er mindre sensitive for surt vann enn laksunger. Omfat-tende innsjøkalking siden 1995 har tilsynelatende gitt god vannkvalitet i vassdraget, men prø-vetakingen dekker ikke eventuelle kortvarige perioder med dårlig vannkvalitet. Sjøsaltepisoder i vintrene 1997, 1999, 2000, 2001 og 2002 kan ha forringet vannkvaliteten til skadelige nivåer fordi sidefelt i nedre deler av vassdraget har et potensial for mobilisering av giftig aluminium. Deler av elvestrekningen har dessuten lav vannføring i perioder slik at sidefeltenes vannkvalitet blir viktig. For å hindre skadelig Al-mobilisering bør terrengkalking vurderes.
Laks, Salmo salar, ørret, Salmo trutta, fisketetthet, fangst, vass-dragsregulering, vannføring, vannkvalitet, kalking, Jørpelandselva, Salmon, Salmo salar, trout, Salmo trutta, parr density, hydro power development, water discharge, water quality, liming, the River Jørpelandselva
Blant ungfisken er det like mye ørret som laks til tross for årlige utsettinger av lakseyngel i sto-re antall. Dette forholdet indikerer at vannkjemien kan ha hatt vesentlig betydning for utvikling-en i ungfiskbestanden da ørretunger er mindre sensitive for surt vann enn laksunger. Omfat-tende innsjøkalking siden 1995 har tilsynelatende gitt god vannkvalitet i vassdraget, men prø-vetakingen dekker ikke eventuelle kortvarige perioder med dårlig vannkvalitet. Sjøsaltepisoder i vintrene 1997, 1999, 2000, 2001 og 2002 kan ha forringet vannkvaliteten til skadelige nivåer fordi sidefelt i nedre deler av vassdraget har et potensial for mobilisering av giftig aluminium. Deler av elvestrekningen har dessuten lav vannføring i perioder slik at sidefeltenes vannkvalitet blir viktig. For å hindre skadelig Al-mobilisering bør terrengkalking vurderes.
Laks, Salmo salar, ørret, Salmo trutta, fisketetthet, fangst, vass-dragsregulering, vannføring, vannkvalitet, kalking, Jørpelandselva, Salmon, Salmo salar, trout, Salmo trutta, parr density, hydro power development, water discharge, water quality, liming, the River Jørpelandselva