Sammendrag
Internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til stadfester funksjonshemmedes rettigheter. Retten til å bruke de bygde omgivelsene på lik linje med andre er en del av disse rettighetene. I tråd med dette stiller Byggeforskriften om tilgjengelighet og brukbarhet for orienterings- og bevegelseshemmede, og kravene har stått i mange år. Tilrettelegging av de bygde omgivelsene er blitt alminnelig. Etterhvert som kunnskapen om og erfaringene med tilrettelegging har økt, har det også oppstått behov for å beskrive tilgjengelighetsforhold på en nyansert måte, for det som kan være tilgjengelig og brukbart for én funksjonshemmet eller en gruppe av funksjonshemmede kan være ubrukelig og utilgjengelig for andre, og statusbeskrivelser av tilgjengeligheten på et sted eller i en bygning har flere anvendelsesområder. Om behovet er å kartlegge forholdene, informere brukere, få grunnlag for eller stille krav om forbedringer, trengs metoder for å identifisere så vel forekomsten som arten og alvorligheten av hindringene som finnes i omgivelsene. Undersøkelser pågår mange steder, og flere instanser, så vel i Norge som internasjonalt, forsøker å utvikle metoder og vurderingssystemer. NBI har arbeidet med undersøkelsesmetoder og klassifisering av tilgjengelighet i flere år, bl a i kontakt med Statens Byggeforskningsinstitut (SBI) i Danmark. I dette prosjektet, var oppdraget fra DELTA-senteret å undersøke tilgjengeligheten på universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Utgangspunktet for oppdraget var å utvikle et verktøy for å undersøke og evaluere forholdene. At verktøyet måtte ha en generell innretning – og ikke være spesielt for universitetsområder – var også en forutsetning. Prosjektet falt dermed i to hoveddeler. "Tilgjengelighetsmalen", temaet for denne rapporten, er den ene. Den andre er en undersøkelse av tilgjengeligheten på de fire universitetene. Dette er beskrevet i rapporten Tilgjengelige universiteter del 2. Premisser for en tilgjengelighetsmal Hensikten med tilgjengelighetsmalen er todelt. På den ene siden trengtes en metode for å undersøke tilgjengelighetsforhold og identifisere barrierer på en mest mulig objektiv måte. På den andre skulle vi skaffe til veie et evalueringssystem som kunne si noe om hvor alvorlige hindringene er for ulike grupper av funksjonshemmede. Systemet måtte derfor inneholde både en undersøkelsesdel og en evalueringsdel, og begge måtte skille mellom hovedgrupper av funksjonshemmede – for de ulike gruppene kan møte vesensforskjellige hindringer – og mellom ulike typer av bygde omgivelser. I vår sammenheng dreier undersøkelser av tilgjengelighet seg om å registrere fysiske forhold i bygninger, uteområder, offentlige transportmidler – dvs så vel i buss, trikk og bane som på holdeplasser og stasjoner. Det dreier seg i hovedsak om eksisterende bygde omgivelser, og i mindre grad om områder/bygninger som er under planlegging. Undersøkelsesdelen måtte derfor ligge til rette for arbeid "i felten". Hensikten med vurderings- eller evalueringsdelen er å angi alvorlighetsgraden av ulike hindringer – dvs de hindringene som funksjonshemmede støter på og som skal registreres i undersøkelsesdelen. Premissene for vurderingsdelen er derfor at den skulle inneholde graderte spesifikasjoner for barrierer i det fysiske miljøet og at opplistingen kunne sammenlignes direkte med registreringene fra undersøkelsesdelen. Av dette følger at struktur og systematikk måtte være like i begge hoveddeler. Malens oppbygging og struktur Malen er delt i hovedkategoriene bevegelseshemning, orienteringshemning (syn og hørsel; kognitive funksjonshemninger er holdt utenfor i dette prosjektet) og miljøhemning (astma, allergi, visse lungesykdommer), og i områdetypene bygning, utearealer og transport. Bygning er videre delt i en del som gjelder elementer, dvs trapper heiser, dører, vinduer osv, og en del for rom og overflater. Utearealer er delt på samme måte, i elementer og overflater. For transport skiller systemet mellom holdeplass/stasjon og transportmiddel. Holdeplass har de samme to delene som utearealer, mens transportmiddel-delen skiller mellom utsiden og forholdene inne i transportmiddelet. Strukturen er den samme i undersøkelses- og evalueringsdelen. Begge er satt opp som skjemaer – undersøkelsesdelen med tomme felt hvor registreringer av opplistede forhold skal noteres, mens evalueringsdelen har spesifikasjoner gradert fra 0-3 (i bygninger, 0-2 i utearealer og offentlig transport) for de samme forholdene. Nivå 1 tilsvarer intensjonene i teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (dessverre har denne få spesifikasjoner; de står i veiledningen til forskriften og i ulike informasjons- og veiledningskilder som veiledningen henviser til). Nivå 0 innebærer at tilgjengeligheten er dårligere enn minstekravene som stilles av offentlige myndigheter. Nivå 2 og 3 angir bedre tilgjengelighet enn etter teknisk forskrift. Høyeste nivå (3 for bygninger, 2 for utearealer og transport) innebærer at særlige hensyn er tatt, f eks spesielt god plass, automatiske dører, bruk av kontrastfarger og ledelinjer eller spesielt gode akustiske forhold. Arbeidsmetode og bruk av malen. Registreringene knyttes til et avgrenset fysisk område. Dette kan være en bygning eller en del av en bygning, et uteareal, et stoppested for offentlig transport eller et transportmiddel. Videre avgrenses registreringene til en trasé eller flere traseer gjennom det angitte området, og/eller til bestemte rom i en bygning. Området og trase(ene) er avgrenset og angitt på kart eller plantegning. Registreringene følger den angitte traseen gjennom bygningen eller området. Traseen gjennomgås en gang for hver av hovedgruppene bevegelseshemning, orienteringshemning og miljøhemning. For hver hovedgruppe noteres/måles hindringene som er angitt på registreringsskjemaene, stedet der hindringen er målt noteres på kart eller plantegning, og hindringen dokumenteres ytterligere med foto. Ytterligere opplysninger, f eks om renholdsrutiner og ventilasjonsanlegg må skaffes fram seinere, gjennom intervjuer, og dekkes ikke direkte av malen slik den er utviklet i dette prosjektet. (Men en foreløpig intervjuguide er laget.) Graden av tilgjengelighet fastsettes ved å sammenligne registreringene med spesifikasjonene i vurderingsdelen. Oftest trengs her en nyansert gjennomgang, for, som kjent er god tilgjengelighet avhengig av alle ledd i en kjede som kan være lang. Er ett ledd i kjeden dårlig, kan hele området framstå som utilgjengelig. Siden registreringene er foretatt punktvis, langs en angitt "løype" byr det ikke på alvorlige problemer å angi særlig kritiske punkter eller punkter som lett kan forbedres. Problemer ved bruk av malen Et godt resultat avhenger av grundig og nøyaktig feltarbeid. Kravene til kompetanse hos dem som skal gjøre feltarbeidet er moderate; de må kunne lese plantegninger og kart, de må kunne ta mål med en tommestokk og bruke et vater. Kravene til grundighet og nøyaktighet er derimot store. Resultatet står og faller med gode målinger og iakttagelsesevne hos feltarbeiderne. I noen grad må de også være i stand til å foreta vurderinger. En intensjon om at registrengene skulle begrenses til objektive størrelser alene lot seg ikke gjennomføre fullt ut. Metoden innebærer at en del forhold ikke lar seg registrere godt nok. Dette gjelder særlig forhold som kan ha betydning for klima og miljøkvalitet. Renhold, oppvarming og ventilasjon er typiske eksempler. Dersom luftkvaliteten skal undersøkes godt, trengs målinger over flere dager og helst uker. Det ligger utenfor rammen av dette prosjektet.