Sammendrag
STF78 A035010 Fra 1. januar 2002 overtok staten eierskapet av norske sykehus og annen spesialisthelsetjeneste, og rapporten kartlegger hvordan fylkespolitikernes rolle endres som følge av dette. Flere spørsmål er sentrale. Hvor stor makt og innflytelse hadde egentlig fylkespolitikerne på helsepolitikken før sykehusreformen? Hvor og på hvilken måte sikres den demokratiske innflytelsen i helseforetakene etter reformen? Vil fylkeskommunen og fylkespolitikerne fortsatt kunne ha en fornuftig og fruktbar rolle innenfor helsepolitikken i den nye modellen – og i så fall hvilken? Hvordan varierer fylkespolitikernes syn på sin helsepolitiske rolle før og etter sykehusreformen med sentrale faktorer som sosial biografi, fylkespolitisk erfaring, sektorbakgrunn, regional tilhørighet og partipolitisk bakgrunn? Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant alle landets fylkesrepresentanter. Bildet som tegnes av den fylkeskommunale helsepolitikken forut for sykehusreformen er langt mer positivt enn det inntrykket man har fått gjennom den offentlige debatt, idet fylkespolitikerne opplevde at de hadde en reell innflytelse på utformingen av helsepolitikken. Fylkespolitikernes helsepolitiske ambisjoner har først og fremst vært knyttet til ivaretagelsen av et befolkningsperspektiv, uttrykt i målsettinger som lik tilgang til helsetjenester og reduksjon av ventetid, mens de økonomiske og profesjonelle aspektene er tillagt mindre vekt. Analysen viser videre at et klart flertall av fylkespolitikerne fortsatt ønsker å spille en aktiv rolle i helsepolitikken, og aller helst i tilknytning til en hørings- og rådgivningsfunksjon. Fylkespolitikernes vurderinger av helsepolitikken før sykehusreformen varierer både med sosial biografi, regional tilhørighet og partibakgrunn, mens synet på en framtidig helsepolitisk rolle i tillegg også avhenger av hvordan man opplevde helsepolitikken før sykehusreformen.
