Sammendrag
STF78 A045803 I rapporten forklares endringer i DRG-indeks for heldøgnspasienter fra 2001 til 2002 og fra 2002 til 2003. Forklaringsfaktorene er oppsplitting av pasientopphold, mer presis hoveddiagnoseregistrering, økt registrering av bidiagnoser, økt antall operasjoner, endringer i pasientsammensetning og overgang fra døgn- til dagbehandling. Det er utviklet en egen analysemodell for å simulere effekten av endringer i pasientsammensetning, og en egen modell for å se på effekt av endring i liggetid. Det er også utviklet en metode for å estimere omfanget av overføringer mellom sykehus. Datagrunnlaget er sykehusopphold som har gitt grunnlag for ISF-refusjon hvert av årene. For å nøytralisere effekten av endringer i DRG-systemet fra 2001 til 2003, er pasientdata for alle år gruppert med 2003-versjonen av grupperingsprogrammet. Fra 2001 til 2002 endret DRG-indeksen seg fra 1,046 til 1,096 og i 2003 var indeksen 1,118. Dette er en nettoeffekt av at noen faktorer bidrar til å øke indeksen (f. eks. flere DRG-er m/bk), mens andre trekker den ned (særlig økt andel pasienter med kort liggetid). Av de faktorer som trekker indeksen opp, viste våre beregninger at omlag 50 prosent av indeksveksten fra 2001 til 2002 skyldtes endringer i kodingspraksis, mot omlag 45 prosent fra 2002 til 2003. Dette kom i stor grad av en økning i omfanget av registrerte bidiagnoser. En annen viktig forklaring på indeksvekst var økt operasjonsaktivitet. Endring i pasientsammensetning beskrevet med variable som er uavhengige av DRG-gruppering bidro omlag like mye til indeksveksten fra 2001 til 2002 som fra 2002 til 2003. Blant helseregionene hadde Helse Øst høyest indeks i 2003 (1,153) mens Helse Vest lå lavest (1,062). Dette var også situasjonen i 2002, mens Helse Sør lå høyest i 2001. De utførte beregningene synes ikke å gi grunnlag for å behandle regionene ulikt i finansieringssammenheng. Indeksveksten fra 2001 til 2002 representerte vel 650 mill. kroner i ISF-refusjon, og fra 200