Sammendrag
STF78 A045018 Rapporten omhandler utvikling i oppgavefordeling og samspill mellom 1. og 2.linjetjenesten. Først skisseres nasjonale utviklingstrekk de siste 10-15 år for begge nivå. Deretter presenteres resultater fra en intervjustudie med informanter fra 6 kommuner og 3 sykehus i to separate områder i Norge. Hovedresultater er at spesialisthelsetjenesten spesialiseres og effektiviseres i retning av en større oppdeling av behandlingsforløpet, mer fokus på behandling og mindre fokus på pleietid. Kommunenes pleie- og omsorgstjenester og fastlegenes oppgaver generaliseres ved at stadig flere brukere/ pasientgrupper har kommet inn under deres ansvar og tilbudet er blitt langt mer differensiert. Samtidig har kommunene blitt gitt og delvis tatt på seg ett bredere sett av oppgaver i forhold til de enkelte brukergruppene. I sum har kommunene fått flere ”tyngre” brukere/pasienter faglig og ressursmessig. Endringene i oppgaver er både et resultat av en styrt oppgaveoverføring fra staten, kommunal egenutvikling og kortere liggetid i sykehus. Høyere gjennomsnittsalder i eldre-befolkningen og kortere liggetid i sykehus bidrar til et større behov for tett sykepleiefaglig og medisinsk oppfølging av eldre. En velfungerende pleie- og omsorgstjeneste basert på en sterk dreining mot hjemmebasert omsorg avhenger av et tett samarbeid mellom hjemmetjenesten, sykehjemmene og legetjenesten. Mangel på tilgjengelige korttidsplasser i sykehjem og et for tilfeldig samarbeid mellom fastlegene og pleie- og omsorgstjenesten synes å være viktige utfordringer for kommunene. Eldre og marginalt fungerende personer i egen bolig, og personer med psykiske lidelser eller rusproblemer framstår som eksempler på sårbare grupper ved dårlig kapasitet, manglende kompetanse og mangelfullt samarbeid mellom nivåene. Samarbeid mellom tjenestenivåene øker. Samarbeidsavtaler mellom sykehus og kommuner bidrar til gjensidig avklaring av rettigheter og plikter, men det rapporteres om til del