Sammendrag
Formålet med prosjektet var å studere effektiviteten av dagens bløggemetoder om bord på snurrevadfartøy. Prosjektet ble gjennomført ved: (i) å måle ulike parametre relatert til bløgging om bord på et 90 fots snurrevadfartøy; (ii) ved intervjuer av skippere på ulike snurrevadfartøy (fangstbehandling og bløggerutiner); (iii) skaffe tilveie en oversikt over teknisk utstyr om bord relatert til fangstbehandling. Hovedkonklusjonene var: Tokt 90 fots snurrevadfartøy ------------------------------------------ Gjennomsnittlig tok det ca 40 min fra fangsten ble tatt ombord til start direktesløying. Det ble sløyet mellom 1,2 til 2,9 tonn pr. time avhengig av bemanning. Omlag 85 % av fisken var levende ved ombordtaking, mens etter 60 min var kun 10 % levende. Det var signifikante forskjeller mht. ulike utblødningsparametre mellom fisk vurdert om bord og på laboratoriet 5-7 døgn etter fangst. Fisk lagret om bord i RSW i 2 døgn etter fangst og på is i 5 døgn kom best ut. Generelt hadde snurrevadfanget fisk få redskapsskader sammenlignet med tidligere undersøkelser på fisk fanget med trål og garn. Fangstbehandling ombord på snurrevadfartøy (intervju) ------------------------------------------ Kun om bord på ett av fem fartøy ble fisken bløgget. Her bløgget 3-4 personer opptil 15 tonn stor fisk pr. time. På de andre fartøyene ble fisken direktesløyet. Flere hevder at de ikke tar ombord mer enn det de greier å sløye unna. Resten av fangsten må da ligge i nota ved skutesiden, men dette kan ikke praktiseres i dårlig vær med mye strøm og sjøgang. Vanligvis starter ikke mannskapet med å direktesløye fisken før etter ca 30 min. Dette fordi nota skal settes igjen og fiskerne venter til fisken har ""roet"" seg. Ved store snurrevadhal (10 - 30 tonn) må størstedelen av fangsten slippes rett ned i bulkrommene. Usløyd og ubløgget fisk vil fisken da bli liggende flere timer før den blir tatt opp igjen for sløying, rensing og vasking. En skipper forteller at de i slike situasjoner (stor fangst)