Sammendrag
Kloriddiffusjonskoeffisienten for betong som er eksponert i marint miljø reduseres over tid på grunn av modning og aldring (tetting av overflatesjiktet) av betongen. Aldringsutviklingen beskrives av α, β og γ
β: beskriver reduksjon av potensiell diffusjonskoeffisient (D_p) på grunn av økt modenhet
α: beskriver reduksjon av oppnådd diffusjonskoeffisient (D_a) på grunn av økt modenhet og aldring ved eksponering
γ: beskriver forholdet mellom D_p og D_a
Det finnes begrenset datamateriale for beregning av β og γ. Når det gjelder α finnes betydelig mengder data av varierende kvalitet. I foreliggende rapport er det foretatt en vurdering av tidsavhengigheten for diffusjonskoeffisienten for betong med ulik sammensetning og eksponering. Oppgaven er begrenset til vurdering av a, det vil si den utvikling som skjer etter at betongen er eksponert mot klorider i felt. Det er foretatt en gjennomgang og vurdering av kvaliteten for tilgjengelige data. Troverdige datasett er benyttet til beregning av α. Verdiene er sortert etter type betong (lettbetong og normaldensitetsbetong), type bindemiddel (silika- og flygeasketilsetning) og eksponering (neddykket, tidevannssone og i luft).
Tidsavhengigheten er mye mindre for betong med ren portlandsement enn for betong som er tilsatt silikastøv og/eller flygeaske/slagg. Det foreligger lite langtidsdata, men det som finnes tyder på at aldringseffekten avtar eller opphører for lengre eksponering enn 5 - 10 år.