Sammendrag
Målsettingen med prosjektet var å kartlegge kompetansebehovet i fiskeri- og havbruksnæringen i dag, samt avdekke hva slags behov aktørene i næringen vil ha i fremtiden. Noe av intensjonen med kartleggingen har vært å gi innspill til hvordan utdanningssystemet bør fungere i forhold til næringens kompetansebehov. Fiskeri- og havbruksnæringen signaliserer at de ikke har behov for flere folk enn det de har i dag, ut over det å erstatte naturlig avgang. Unntaket er behov for kompetanse ved utvikling av oppdrett av nye arter. Tvert i mot forventer man å trenge færre ansatte i fremtiden på grunn av strukturering og automatisering. Behovet for mer spesialisert kompetanse vil øke. Markedskrav innen tema som kvalitet, sporbarhet, miljøvennlighet med mer gjør at kravene til kompetanse hos de ansatte endres. Søkningen til fiskerifag i videregående skole er kraftig redusert de siste to årene og det samme gjelder søking til relevante utdanninger på høyskoler. Søkere til universitetsutdannelsene har økt. Utfordringene er knyttet til å utvikle et utdanningssystem med stor grad av relevans for næringen, og et viktig grep vil være å innføre praksis tidlig i utdanningsløpene. Dette må inn i læreplaner slik at det ikke er opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon om kandidatene tilbys praksis eller ikke. Både utdanning og næring må fremstå som attraktive for ungdom. Utviklingen i næringen går raskt og det er en utfordring for skoleverket å være oppdatert med hensyn til utstyr (inkl. lærebøker), arbeidsmetodikk og kompetanse. Næringen konkurrerer om arbeidskraft med andre næringer og særlig gjelder dette for nøkkelstillinger som er sertifikatpliktig eller stiller andre krav til formell kompetanse. Konkurransen om sertifikatpliktige stillinger forventes å øke når oljeaktiviteten i Barentshavet bygges ut. Næringen må ha en lønnsomhet som gjør hver enkelt bedrift/båt i stand til å konkurrere med andre næringer når det gjelder lønn, boforhold, arbeidstid etc. Eksempelvis omfattes ikke den