Sammendrag
Begrenset kapasitet i dagens nett hindrer utnyttelse av de store vindkraftressursene som finnes i Nord-Troms og Finnmark. Innen nye nettforsterkninger er på plass kan fleksibel drift av vind- og vannkraftverk gjøre det mulig med mer utbygging enn dersom vindkraftverkene betraktes som passive produsenter. Vannkraftverket Guolas i Kåfjord i Nord-Troms har god reguleringsgrad og det finnes i tillegg muligheter for effektøkning ved å legge utløpet for tilleggseffekten til Kåfjorden i stedet for til Kåfjordelva. For å kunne kvantifisere disse mulighetene er det valgt å studere problematikken ved hjelp av kraftsystemberegninger. Mer spesifikt har oppgaven vært å vurdere om effektøkning i Guolas kraftverk sammen med mer fleksibel drift kan gi bedre utnyttelse av nettkapasiteten i Troms og Finnmark og dermed muliggjøre økt integrasjon av vindkraft. Simuleringene viser at ved å akseptere rundt 3 % redusert vindkraftproduksjon over året inntil ny 420 kV linje er bygget, kan effektregulering av Guolas kraftverk alene, uten effektøkning, øke mengden vindkraft man kan installere nord for Guolassnittet med ca. 60 MW (fra ca. 200 MW til 260 MW). Guolassnittet består av 132 kV linjene Lyngen-Ullsfjord og Skibotn-Balsfjord.En effektøkning på 80 MW i Guolas kraftverk gir markant bedring av flaskehalssituasjonen først ved 300-400 MW installert vindkraft bak snittet. Sensitivitetsanalyser viser at jo lavere reguleringsgrad, jo gunstigere er effektøkning for å unngå flomtap ved flaskehalssituasjoner forårsaket av vindkraft. Det er videre simulert 80 MW effektøkning av Guolas kraftverk, hvor det samtidig er satt strenge restriksjoner på driften av eksisterende turbiner som har utløp mot elv. Denne varianten, som vurderes å gi mindre negative miljøkonsekvenser lokalt enn alternativet med full produksjonsfleksibilitet for alle vannkraftturbiner, resulterer i kun marginalt mer redusert vindkraftproduksjon. Simuleringene viser videre at den ekstra effektkapasiteten på 80 MW i store deler av