Sammendrag
Prosjektet ”Miljøkonsekvenser av bedre veier” er bygd opp omkring to hypoteser:H1: Bedre veier fører totalt sett til mindre utslipp og er positivt for miljøetH2: Manglende kapasitetsutvidelse i veisystemet er ikke egnet virkemiddel for å fremme lavere utslipp fra veisektorenMed utgangspunkt i hypotesene har man utformet et forskningsopplegg basert på mikrosimulering av trafikkavviklingen på prototypiske veistrekninger og analyse av mulig trafikkvekst ved hjelp av de nyutviklede regionale transportmodeller som er modellverktøy utviklet i forbindelse med nasjonal transportplan. Fokusområder for mikrosimuleringen har vært drivstofforbruk og CO2-utslipp samt utslipp av CO, NOx og NMVOC.Resultatene fra prosjektet viser at det er en nær sammenheng mellom veiutforming, trafikkavvikling og forurensende utslipp av avgasser og man kan i hovedsak bekrefte de innledende hypotesene. Man får store reduksjoner i utslipp når veiene utbedres eller erstattes av bedre veier slik at trafikken flyter jevnere. For storbyer (eksempel Oslo) viser analysen av en overbelastet bymotorvei, som i ettersituasjonen får ett ekstra kjørefelt, at den opprinnelige trafikken får betydelig mindre utslipp, men at trafikkveksten på grunn av bedre trafikkflyt og kortere reisetider bidrar til å redusere miljøgevinsten. Dette viser at kapasitetsbegrensninger ikke er egnet virkemiddel for å redusere utslippene fra veitrafikken. Utslippene ville ha blitt vesentlig lavere dersom man kunne holde god flyt i trafikken. Derfor bør man ta i bruk andre virkemidler for å begrense transportetterspørselen, f eks parkeringsregulering i de viktigste målområder for trafikken, veiprising og adgangskontroll / regulering til de store inn- og utfartsveiene i de aller største byene (Oslo).