Sammendrag
I takt med skjerpede energikrav gjennom revisjon av teknisk forskrift, reduseres varmetap for bygningen og derved også nødvendig effektbehov til varmeanlegget for å holde en akseptabel innetemperatur.
Redusert effektbehov betyr redusert omfang på varmeanlegget, noe som vil ha betydning for rørdimensjoner samt størrelse, antall og plassering av varmeelementer.
Veilederen beskriver disse forholdene, og foretar en detaljert dimensjonering av rørnettet.
I boligblokker har det vært en tradisjon for å legge rørnett til varmtvann og rørnett til oppvarming som atskilte installasjoner.
Veilederen beskriver en forenklet leggemetode hvor hver leilighet forsynes med varme fra sentral. Løsningen krever i praksis en kontinuerlig vanntemperatur (tur) på 65 oC. Denne varmen tilføres en fordelingssentral i hver leilighet hvor varmt forbruksvann produseres via en varmeveksler. I perioder uten tapping benyttes varmen til oppvarming av radiator/gulvvarme samt ettervarmebatteri for ventilasjonen. Laboratorieforsøk har vist at den korte tiden med tapping ikke har noen betydning for varmeavgivelsen til varmeanlegget.
Veilederen beskriver også en leggemetode basert på ett-rørs anlegg. Denne metoden vil i mange tilfeller redusere antall meter rør som trengs i hver boenhet.
Ved bruk av felles fordelingssentral til både sanitærinstallasjoner og varme, er det naturlig å se på om denne kan produseres og integreres med øvrige tekniske installasjoner. Her finnes det lite produkter på markedet. Imidlertid er det nå under utarbeidelse av en prototyp for en fordelersentral integrert med el-teknisk fordeling. Skisse av denne løsningen er gitt i vedlegg.
Rør og utstyr knyttet til bygningens varmesystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. Dette er spesielt viktig i dette konseptet da en har kontinuerlig sirkulasjon av varmt vann i fordelingsnettet fram til undersentral. Kravet om isolering omfatter rør og utstyr som avgir varme som ikke bidrar til å dekke bygningens varmebehov. Varmetap fra rør og utstyr kan også medføre overtemperatur og et unødig kjølebehov. Energiøkonomisk isolasjonstykkelse kan beregnes etter NS-EN 12828 'Varmesystemer i bygninger - Utforming av vannbaserte varmesystemer'.
Et punkt som har dukket opp med arbeidet rundt denne veilederen er spørsmålet om en bør holde fast ved
(statistisk) dimensjonerende utetemperatur når varmeanleggets kapasitet skal bestemmes. Tilhørende problemstillinger retter seg mot nattsenkning som krever større effekt på varmeanlegg for å heve temperaturen igjen, og i hvilken grad en skal regne med bidrag fra lyst, utstyr og personer. Dette i erkjennelsen av at en kan redusere kapasitet på anleggene vesentlig dersom en kan regne med høyere utetemperatur, fjerne nattsenkningsfunksjonen i de kaldeste periodene, og regne med varmebidrag fra lys/utstyr.
Vi har i veilederen valgt en mellomløsning ved at innarbeidet prosedyre med dimensjonerende uttemperatur er beholdt, vi regner uten nattsenkning på anlegget ved dimensjonerende forhold, og beregner systemet uten bidrag fra interne varmelaster.
Som et pedagogisk grep har vi valgt å benytte samme prosjekteksempel gjennom hele veilederen. Som siste del har vi også satt kalkylepriser på hva denne installasjonen bør koste. Dette er kostnader framskaffet fra bransjen, og bør være retningsgivende for nye prosjekt pr. dato.