Sammendrag
SINTEF Helse avdekker måleproblemer ved beregning av kostnadsvekst fra 2004 til 2005 innenfor tjenesteområdene psykisk helsevern, rusbehandling og somatisk virksomhet - basert på rapportering fra RHF-ene til Helse- og omsorgsdepartementet. Måleproblemene er i hovedsak knyttet til:1) Håndtering av felleskostnader2) Praksis for bruk av funksjonskoder i kostra3) Endret praksis for føring av interne oppgjør mellom HFKartleggingen sannsynliggjør at en sannsynlig konsekvens av måleproblemene er overestimering av kostnadsvekst innenfor psykisk helsevern i tre av fem regioner. Alle RHF melder at manglende analyserer medfører at det ikke kan konkluderes med at lønnsveksten har vært sterkere innenfor enkelte tjenesteområder. Det er gråsoner mellom psykisk helsevern og rusbehandling, men dette gir ikke problemer ved beregning av kostnadsvekst. Dette medfører at det kan være vanskelig å si om en vekst relateres til psykisk helsevern eller rusbehandling. Praksisvariasjoner knyttet til fordeling av felleskostnader og gråsoner skaper store problemer knyttet til nivåmessig sammenligning mellom RHF. Ved gjennomgang av nye inntektsmodeller for somatisk virksomhet framgår det at alle RHF benytter objektive kriterier ved fordeling av basisramme. Inntektene deles i hovedsak inn i 3: en behovskomponent, en aktivitets komponent og en kostnadsutjevnende komponent. Kriteriene og beløpene som legges til grunn under de ulike komponentene kan variere noe. Helse Sør har valgt en noe avvikende modell, hvor forskjellen i hovedsak går på: historisk satt basisramme til Rikshospitalet-Radiumhospitalet (RR) HF, ISF videreført til pasientens hjemsteds-HF (i motsetning til utførende HF i andre RHF), intern fakturering ved bruk av RR HF – samt høyt innslag av aktivitetsbasert finansiering. Nivå på kompensasjon for intern gjestepasientflyt er varieremde, hvor Helse Vest kompenserer mest og Helse Sør kompenserer minst (med unntak for bruk av RR HF). Hovedforskjellen ved fordeling av basisramme til psykisk