Sammendrag
Denne studien er gjennomført på oppdrag fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Utgangspunktet for oppdraget er et ønske om å illustrere geografiske forskjeller i rammebetingelser for ny produksjon - med fokus på energileddet i sentralnettstariffen. Analysene er foretatt med en modell av det nordiske nettet hvor marginaltapene beregnes i forhold til alle knutepunktene i Norge og Sverige. Beregningen avspeiler ”avstanden” mellom det aktuelle sentralnettspunktet og ”tyngdepunktet” i det nordiske nettet. Dette tyngdepunktet flytter seg avhengig av lastflyten og befinner seg ofte i sørlige del av Midt-Sverige. Marginaltapsberegningen avhenger altså ikke kun av lokale forhold, men av den totale impedansen mot dette tyngdepunktet. Dette innebærer at innmatning av produksjon for eksempel i Finnmark vil få høyere marginaltap sammenlignet med innmatning i et sentralt punkt.Analysene er basert på data for definerte scenarier for utvikling av kraftsystemet stadium 2010, 2015, 2025. Marginaltapene for utvalgte punkter er beregnet for alle tre stadiene, og det er beregnet sensitiviteter med hensyn til endringer i marginaltap som følge av planlagt utbygging av sentralnettet fra Ofoten til Øst-Finnmark. For sensitivitetsberegningene er utviklings¬stadium 2025, som har stor vindkraftandel, benyttet. Variasjon i kostnader knyttet til sentralnettstariffens energiledd er eksemplifisert for innmatning av vindkraft i utvalgte punkter langs kysten. I disse beregningene er utvikingsstadium 2015 benyttet. På grunn av usikkerhet i dataunderlag gir resultatene kun en indikasjon på nivå og relative endringer. Marginaltapsberegningene viser at tapene i Øst-Finnmark vil øke fra stadium 2010 til stadium 2015. Dette skyldes økt vindkraft¬produksjon og økt overføring fra nord mot sør. Stadium 2025 innholder nettforsterkninger som gir betydelig reduksjon i marginaltapene for dette området.Med unntak av Øst-Finnmark viser beregningene for stadium 2025 økte tap for hele landet (negativ