Sammendrag
Dette er en oppfølgingsstudie om hvordan norske sykehus er ledet og organisert internt. Den første kartleggingen ble gjort i 2001. Denne studien er noe modifisert ved at enkelte spørsmål som ikke fungerte sist er fjernet, noen nye spørsmål er lagt til, samt at undersøkelsen er mer tilrettelagt for overgangen til organiseringen med statseide helseforetak. Etter tre purrerunder har 60 av i alt 63 spurte sykehus svart. Vi sendte også ut spørreskjema til 14 private sykehus. Ni av disse har svart.Kartleggingen viser en fortsatt tendens med økt ansvarliggjøring og delegering av myndighet til avdelingsnivået, ansettelse av personell gjøres desentralisert i forhold til tidligere, avdelingenes inntekter og utgifter synliggjøres i avdelingsvise budsjetter (lønnsutgifter, pasientbehandlinger, internkjøp, gjestepasientoppgjør o.a.), avdelingsledelsen blir udelt enhetlig, og stykkprisrefusjonene videreføres til avdelingene. I den øverste sykehusledelsen blir flere sykehus berørt av sammenslåinger, og det skjer en overgang fra linjeorganisering til kombinasjon av linje- og stabsorganisering. Tre formelle ledelsesnivåer var mest utbredt i 2003. I 2004 er fire ledelsesnivåer mest utbredt. Bruk av elektronisk kommunikasjon er på full fart inn, både mht økt bruk av elektroniske pasientjournaler med muligheter for elektronisk utsendelse av epikriser men også økt bruk av elektronisk bildearkiv. Flertallet av sykehusene er i gang med innsamling og rapportering av et bredt utvalg av kvalitetsindikatorer og styringsinformasjonen er bedret med nye budsjettrutiner herunder mer bruk av ISF på avdelingsnivå samt internprising. Sykehusene tar i bruk flere organisasjonsformer mht mer effektiv pasientgjennomstrømning herunder bruk av observasjonsposter i mottakelsen samt egne skjermede enheter for planlagte operasjoner. Dette prosjektet med å kartlegge sykehusenes interne organisering ble startet opp rett før en større omlegging av sykehusenes eierskap og tilknytningsform. Denne rapporten avd