Sammendrag
Denne rapporten er et resultat av WP1 i DeVID-prosjektet og har som formål å introdusere
metoder for å beskrive og dekomponere Smart grids-domenet i mindre elementer slik at
de enkelte elementer blir mer avgrenset og håndterbare for praktisk implementering.
Den metodikken som brukes mest i dag for å beskrive smart grid-funksjonalitet, er såkalte
"use case". Et use case omfatter bl.a. en prosessbeskrivelse dvs. de ulike steg som er
nødvendige for å realisere målet med use caset og informasjonsutvekslingen mellom
aktørene som inngår i use caset. En aktør er enhver som utveksler informasjon: person,
apparat, applikasjon, database, IT-system, organisasjon osv. Styrken til use case
metodikken er at den gir en oversikt over det som kreves får å nå et gitt mål slik at
personer fra ulike fagområder (f.eks. elkraft, tele, IT,...) kan samarbeide om å utvikle de
ønskede løsninger.
I tillegg til use case, behandler rapporten smart grid-arkitektur som et hjelpemiddel til å
strukturerer smart grid-området og som også er et godt hjelpemiddel til å oppnå
interoperabilitet, dvs. effektivt samvirke mellom elementene/aktørene som inngår i ulike use case.
metoder for å beskrive og dekomponere Smart grids-domenet i mindre elementer slik at
de enkelte elementer blir mer avgrenset og håndterbare for praktisk implementering.
Den metodikken som brukes mest i dag for å beskrive smart grid-funksjonalitet, er såkalte
"use case". Et use case omfatter bl.a. en prosessbeskrivelse dvs. de ulike steg som er
nødvendige for å realisere målet med use caset og informasjonsutvekslingen mellom
aktørene som inngår i use caset. En aktør er enhver som utveksler informasjon: person,
apparat, applikasjon, database, IT-system, organisasjon osv. Styrken til use case
metodikken er at den gir en oversikt over det som kreves får å nå et gitt mål slik at
personer fra ulike fagområder (f.eks. elkraft, tele, IT,...) kan samarbeide om å utvikle de
ønskede løsninger.
I tillegg til use case, behandler rapporten smart grid-arkitektur som et hjelpemiddel til å
strukturerer smart grid-området og som også er et godt hjelpemiddel til å oppnå
interoperabilitet, dvs. effektivt samvirke mellom elementene/aktørene som inngår i ulike use case.