Sammendrag
Denne studien fokuserer på investeringsprosjekter som er finansiert av staten og som gir nytte for en begrenset gruppe eller region, uten at dette forplikter mottakerne økonomisk eller på annen måte. En ser nærmere på fenomenet perverse insentiver i et utvalg av ni prosjekter for å belyse hvordan dette kan oppstå, hva som er årsakene og konsekvensene - og hva man kan gjøre for å unngå det. En finner at krav om en viss grad av egenfinansiering lokalt vil gi insentiv til å gjennomføre kostnadseffektive og formålseffektive investeringer lokalt. De må være forankret i et reelt behov, en kan innføre ulike former for kontrollrutiner fra myndighetenes side, eller ansvarliggjøre lokale myndigheter ved at staten i større grad opererer med rammebevilgninger og krever at bruken av midlene tilfredsstiller visse objektive kriterier som kan verifiseres.