Sammendrag
Tradisjonelt bygges kompakte tak opp uten planlagt naturlig lufting eller selvuttørkingsevne. Se fig. 1.2. Byggfukt og annen fukt som kommer inn i et tradisjonelt kompakt tak kan bli værende i taket i flere år før den eventuelt tørker ut. Det betyr i verste fall at det vil være lange perioder med temperatur- og fuktforhold som kan være gunstige for soppvekst i taket, spesielt de første årene.
Kompakte tak anbefales derfor bygd av materialer som tåler fukt og som ikke er utsatt for råtesopp. Muggsoppvekst kan en imidlertid ikke hindre helt gjennom materialvalg. Muggsopp
svekker ikke takkonstruksjonens bæreevne, men soppsporer og mykotoksiner fra muggsopp kan i verste fall spre seg fra taket og inn i bygget og virke negativt inn på inneluftkvaliteten. Muggsopp er derfor uønsket, også i kompakte tak. I tillegg vil fukt i taket senke isolasjonsevnen. For å begrense muggsoppveksten og for å sikre best mulig varmeisolasjonsevne er det derfor ønskelig med en viss uttørkingsevne for å holde fuktinnholdet lavt også i kompakte tak.
På SINTEF Byggforsk sitt forsøkshus på Voll i Trondheim ble det i perioden fra ca. 20. oktober 2010 til 31. oktober 2012 utført et pilotprosjekt om "Robuste kompakte tak med luftekanaler i isolasjonssjiktet" for å utvikle tak med økt selvuttørkende evne. Pilotprosjektet er utført for å få verifisert resultatene og anbefalingene i et teoretisk studium utført tidligere [1].
I tillegg til målingene gjort i pilotprosjektet og til de teoretiske studiene utført i [1] er det gjort supplerende beregninger av samlet uttørkingskapasitet for fire ulike tilfeller; tak med samme oppbygning og kanaler som forsøkstaket på Voll for både Trondheimsklima og Osloklima, og tak med dobbelt så stort kanaltverrsnitt og litt større senteravstand sammenlignet med forsøkstaket på Voll for både Trondheims-klima og Oslo-klima. Beregningene er gjort for måleperioden fra oktober 2010 til og med desember 2011, altså ikke for hele måleperioden. Vi mener perioden det er valgt å gjøre beregninger for er tilstrekkelig til å trekke fullgode konklusjoner. Beregningene viser at med samme oppbygning og kanaler 30 mm x 20 mm og c/c 200 mm, vil uttørkingen med Oslo-klima kunne være omtrent dobbel så stor som med Trondheimsklima. Beregningene viser også at med samme klima vil uttørkingen være vesentlig større med luftekanaler 40 mm x 30 mm og c/c 300 mm enn med 30x20 mm og c/c 200 mm. På grunn av mindre luftgjennomstrømning i kanaler 30 mm x 20 mm og c/c 200 mm vil det gi et litt lavere energitap, ca. 0,75 % mot ca. 1 % for b x h = 40 mm x 30 mm, c/c 300 mm.
Regneprogrammet som ble benyttet tar ikke hensyn til økningen i temperatur i øvre del av taket på grunn av direkte soloppvarming. Av erfaring vet vi at denne temperaturhevingen øker
uttørkingsevnen vesentlig, og derfor at uttørkingen i virkeligheten er større enn hva beregningene våre viser. Det er en viktig forklaring på forskjellen mellom beregnet og målt uttørking for taket på Voll for måleperioden fra oktober 2010 til og med desember 2011. Vi kan også se at størstedelen av uttørkingen for måleperioden fra oktober 2010 til og med desember 2011 skjer i perioden fra mars til og med august, og at mesteparten av uttørkingen i løpet av den toårige måleperioden skjer i løpet av det første året.
Det er derfor vår vurdering at den virkelige uttørkingen er større enn det som er beregnet på grunnlag av målinger over en tidsperiode på 24 måneder.