Til hovedinnhold
Norsk English

Kamuflering av kraftledninger. Evaluering av økologiske og tekniske implikasjoner

Sammendrag

Hvorvidt bruk av farger og andre tiltak som modifiserer det visuelle inntrykket av kraftlednings-strukturer medfører økt/redusert fare for at fugler skal kollidere med dem, har ikke vært gjen-stand for vurdering etter 1999. Det samme gjelder i stor grad tekniske aspekter knyttet til te-maet. Det var derfor naturlig å ta opp problematikken i OPTIPOL-prosjektet, da det også var et ønske fra energiforvaltningen, selv om det bare var økonomisk rom for å utføre en studie ba-sert på eksisterende litteratur. I foreliggende rapport er det lagt vekt på å sammenfatte eksiste-rende kunnskap om fuglers syn og synsrelaterte atferd, for å belyse hvorvidt det å gjøre kraft-ledninger mindre synlige for det menneskelige øyet, kan medføre økt fare for at fugler vil kolli-dere. Fra et «fugleperspektiv», vil målsettingen være å gjøre kraftledninger så synlige som mu-lig for fuglene. Å svare på hvorvidt dette kan virke som det motsatte av å ”kamuflere” ledninge-ne har vist seg å være et komplisert spørsmål. Øyet hos pattedyr og fugler har mange felles-trekk, og anatomi og funksjon er forholdsvis godt studert og forstått, og det viser seg at det ikke er korrekt å anta at måten ulike arter ser omgivelsene på er lik. Når det gjelder fugleøyets far-gesyn, dybdesyn og synsskarphet, er det mange ubesvarte spørsmål i forhold til fargekamufle-ring av kraftledninger. For å oppnå en optimal deteksjon av en kraftledning for fugl er det viktig å optimalisere linenes kontrastvirkning i forhold til fargene i bakgrunnen. Flere forskere mener enkelte fuglearter har en betydelig evne til å skille farger i den gule delen av spekteret, og det synes sannsynlig at enkelte grønne og gule farger, særlig hvis de samtidig har et UV-bidrag, gir kontrast mot en naturlig grønn bakgrunn. Å minske kontrastvirkningen mellom en luftline og linens bakgrunn – f.eks. gjennom å matte ned den blanke overflaten på en FeAl-line med sort eller gråsort farge – vil trolig øke kollisjonsrisikoen for en del fuglearter. For å gjøre faseledere og jordliner så synlige som mulig, er det fra et ”fugleperspektiv” sannsynligvis generelt guns-tigst å lokalisere kraftledninger slik at de skaper kontraster i forhold til en bakgrunn. Årstidsva-riasjonene i Norge gjør at de fleste naturtyper gjennomgår en "fargesyklus" - fra hvitt om vinte-ren via brunt/svart om våren til grønt om sommeren og gult/rødt om høsten. I perioder av året vil derfor - uansett hvilken kamuflasjefarge som benyttes – en kraftledning være mer synlig enn til andre årstider.
I eksponerte kystområder er det stor sannsynlighet for spaltekorrosjon under belegg med dårlig heft. Belegg som påføres etter at linetrådene er slått, har en tendens til å hindre drenasje i li-nen. Belegget fremmer dermed innvendig korrosjon mellom trådene og trådlagene og spesielt i linens laveste punkt. Mattede eller primede kamuflasjeliner synes å klare seg godt i kystmiljø med lav korrosivitet. Emisjonsfaktoren ε er avhengig av linens overflatebeskaffenhet. Ved å øke linens emisjonsfaktor kan kjølingen økes pga. utstrålt varme slik at det oppnås en økning i den strømførende kapasiteten på ca. 5 %. Isolerende belegg på kamuflasjelinen kan føre til kontaktproblemer og havari, og skal derfor tas hensyn til ved montasje og valg av kontaktfor-bindelser. Før montasje av klemmer og skjøter, må kontaktflatene behandles med stålbørste, smergelduk o.l. umiddelbart før montasje. I tillegg bør kontaktflatene påføres et tynt lag med fett som hemmer oksidvekst, og forsegler kontaktområdene mot inntrengning av vann og for-urensning, som kan føre til korrosjon.

Kategori

Rapport

Oppdragsgiver

  • Norges forskningsråd / 193818

Språk

Norsk

Forfatter(e)

Institusjon(er)

  • Norsk institutt for naturforskning
  • SINTEF Energi AS / Elkraftteknologi

År

2013

Forlag

Norsk institutt for naturforskning

Hefte nr.

878

ISBN

978-82-426-2474-1

Vis denne publikasjonen hos Cristin