Til hovedinnhold

Kamuflering av kraftledninger. Evaluering av økologiske og tekniske implikasjoner

Kamuflering av kraftledninger. Evaluering av økologiske og tekniske implikasjoner

Kategori
Rapport
Sammendrag
Hvorvidt bruk av farger og andre tiltak som modifiserer det visuelle inntrykket av kraftlednings-strukturer medfører økt/redusert fare for at fugler skal kollidere med dem, har ikke vært gjen-stand for vurdering etter 1999. Det samme gjelder i stor grad tekniske aspekter knyttet til te-maet. Det var derfor naturlig å ta opp problematikken i OPTIPOL-prosjektet, da det også var et ønske fra energiforvaltningen, selv om det bare var økonomisk rom for å utføre en studie ba-sert på eksisterende litteratur. I foreliggende rapport er det lagt vekt på å sammenfatte eksiste-rende kunnskap om fuglers syn og synsrelaterte atferd, for å belyse hvorvidt det å gjøre kraft-ledninger mindre synlige for det menneskelige øyet, kan medføre økt fare for at fugler vil kolli-dere. Fra et «fugleperspektiv», vil målsettingen være å gjøre kraftledninger så synlige som mu-lig for fuglene. Å svare på hvorvidt dette kan virke som det motsatte av å ”kamuflere” ledninge-ne har vist seg å være et komplisert spørsmål. Øyet hos pattedyr og fugler har mange felles-trekk, og anatomi og funksjon er forholdsvis godt studert og forstått, og det viser seg at det ikke er korrekt å anta at måten ulike arter ser omgivelsene på er lik. Når det gjelder fugleøyets far-gesyn, dybdesyn og synsskarphet, er det mange ubesvarte spørsmål i forhold til fargekamufle-ring av kraftledninger. For å oppnå en optimal deteksjon av en kraftledning for fugl er det viktig å optimalisere linenes kontrastvirkning i forhold til fargene i bakgrunnen. Flere forskere mener enkelte fuglearter har en betydelig evne til å skille farger i den gule delen av spekteret, og det synes sannsynlig at enkelte grønne og gule farger, særlig hvis de samtidig har et UV-bidrag, gir kontrast mot en naturlig grønn bakgrunn. Å minske kontrastvirkningen mellom en luftline og linens bakgrunn – f.eks. gjennom å matte ned den blanke overflaten på en FeAl-line med sort eller gråsort farge – vil trolig øke kollisjonsrisikoen for en del fuglearter. For å gjøre faseledere og jordliner så synlige som mulig, er det fra et ”fugleperspektiv” sannsynligvis generelt guns-tigst å lokalisere kraftledninger slik at de skaper kontraster i forhold til en bakgrunn. Årstidsva-riasjonene i Norge gjør at de fleste naturtyper gjennomgår en "fargesyklus" - fra hvitt om vinte-ren via brunt/svart om våren til grønt om sommeren og gult/rødt om høsten. I perioder av året vil derfor - uansett hvilken kamuflasjefarge som benyttes – en kraftledning være mer synlig enn til andre årstider.
I eksponerte kystområder er det stor sannsynlighet for spaltekorrosjon under belegg med dårlig heft. Belegg som påføres etter at linetrådene er slått, har en tendens til å hindre drenasje i li-nen. Belegget fremmer dermed innvendig korrosjon mellom trådene og trådlagene og spesielt i linens laveste punkt. Mattede eller primede kamuflasjeliner synes å klare seg godt i kystmiljø med lav korrosivitet. Emisjonsfaktoren ε er avhengig av linens overflatebeskaffenhet. Ved å øke linens emisjonsfaktor kan kjølingen økes pga. utstrålt varme slik at det oppnås en økning i den strømførende kapasiteten på ca. 5 %. Isolerende belegg på kamuflasjelinen kan føre til kontaktproblemer og havari, og skal derfor tas hensyn til ved montasje og valg av kontaktfor-bindelser. Før montasje av klemmer og skjøter, må kontaktflatene behandles med stålbørste, smergelduk o.l. umiddelbart før montasje. I tillegg bør kontaktflatene påføres et tynt lag med fett som hemmer oksidvekst, og forsegler kontaktområdene mot inntrengning av vann og for-urensning, som kan føre til korrosjon.
Oppdragsgiver
  • Norges forskningsråd / 193818
Språk
Norsk
Forfatter(e)
Institusjon(er)
  • Norsk institutt for naturforskning
  • SINTEF Energi AS / Elkraftteknologi
År
Forlag
Norsk institutt for naturforskning
Hefte nr.
878
ISBN
978-82-426-2474-1