Sammendrag
Analyser av drikkevannskvalitet har tradisjonelt vært basert på ulike dyrkningsanalyser som f.eks. kimtall. Siden kun ca. 1 % av mikrobene i en vannprøve kan vokse under slike laboratoriebetingelser, representerer ikke dyrkningsteknikker mikrobiotaen i vann, vi mangler kunnskap om 99 % av mikrobene i en prøve. Internasjonalt har nye metoder blitt tatt i bruk for å belyse dette fagområdet. For å kunne levere trygt drikkevann er det viktig at vannet ikke blir forringet på veien mellom vannbehandlingsanlegget og forbruker. Utfordringer som bransjen står overfor er et aldrende ledningsnett med fare for innsug, risikoabonnenter, trykkløse punkter i nettet (f.eks. høydebasseng med fare for innlekking), redusert vannkvalitet grunnet lang oppholdstid og oppvekst av opportunistiske bakterier for å nevne noe. Vanndistribusjonssystemene som er undersøkt i studien har problemstillinger som krever en dypere forståelse for hva som skjer i det mikrobiologiske samfunnet i drikkevannet. I Bergen har flowcytometri avdekket uregelmessigheter i vannkvaliteten med ukjent årsak. Oslo har hatt utfordring med påvisning av koliforme bakterier – også her var det ønskelig å finne årsaken til problemene. I dette prosjektet ble det benyttet 16S rRNAsekvensering i kombinasjon med komplementære metoder som flowcytometer, ATP-målinger og vannkvalitetsparametere, tradisjonelle inklusive dyrkningsmetoder. Siden det distribuerte vannet påvirkes av råvannet og vannbehandlingsprosessen, ble råvann og rentvann også analysert. Det generelle bakteriesamfunnet i råvannet holdt seg stabilt gjennom alle prøvetakingene til tross for store variasjoner i temperatur, værforhold, fyllingsgrad og sirkulasjon med redusert råvannskvalitet (fargetall, indikatororganismer, koliforme). Dette kan tyde på at det mikrobielle samfunnet er stabilt og robust for endringer. Under vannbehandlingen bakteriesamfunnet endret seg – både hvilke bakterieslekter som dominerte, men også andelsforholdet. Sammensetningen ble mindre variert, dvs. færre slekter dominerte. Sammensetningen var ulik mellom vannbehandlingsanlegg med ulike prosesser, men også mellom anlegg som har lignende prosesser. Allerede på de første prøvepunktene på distribusjonsnettet ble sammensetningen mer variert, og bakteriesammensetningen endret seg sammenlignet med rentvannet. Distribusjonsnettet hadde en mangfoldig bakteriesammensetning. Noen slekter skilte seg ut hos de ulike vannverkene, men noen av de mest dominerende slektene er fellesnevnere. Den mest forekommende familien er Comamonadaceae. Dette er vanlige jord- og vannbakterier som kan utnytte ulike karbonkilder og trives i næringsfattig og kaldt miljø. Artsrikheten økte utover i distribusjonsnettet. Et mangfoldig mikrobielt samfunn tyder på et gunstig mikrobiom som kan hindre oppvekst av opportunistiske bakterier. Enkelte prøvepunkter på distribusjonsnettet skilte seg ut. Interessante problemstillinger er beskrevet i egne case-studier. Flere av de bergsprengte drikkevannsmagasinene som ble undersøkt viste endringer i mikrobiologisk sammensetning. Endringen kan indikere at innlekking av vann gir tilførsel av næringsstoffer og/eller mikroorganismer som kan påvirke den mikrobiologiske vannkvaliteten negativt. Bassengets utforming kan også spille en rolle. I et av de studerte bergsprengte bassengene i Bergen ble det observert en stor andel Pseudomonas, som sammenfalt med en temperaturstyrt lagdeling i bassenget. Ved god 5 sirkulasjon var vannkvaliteten i overflaten og bunn lik. Pseudomonas er en slekt kjent for å inneholde arter av opportunistiske patogener. I Oslo ble det gjennom arbeidet med prosjektet avdekket en svakhet i vannbehandlingen der det ble tilført råvann via kalkdosering etter de hygieniske barrierene, noe som kan være med på å forklare utfordringer med koliforme på distribusjonsnettet. Det ble benyttet 16S rRNA-sekvensering for å analysere sammensetningen av bakteriemikrobiomet i drikkevannet i to distribusjonssystem i Bergen og Oslo. Metoden er ikke utbredt i Norge innen drikkevann og denne studien har bidratt til å utvide kunnskapsgrunnlaget på et felt som er lite undersøkt. Metoden har nytteverdi i kartleggingsprosjekter for å undersøke normalbakterietilstanden i vannet, og gir mye informasjon sammen komplementær metoder. med andre Selv om vi i utgangspunktet har et rent og trygt drikkevann med et mangfoldig bakteriesamfunn, viser resultatene at vi har risikoer og sårbarheter i vanndistribusjonssystemene våre. Resultatene i prosjektet er med på å underbygge viktigheten av kontinuerlig forbedring og kunnskapsbasert tilnærming til disse utfordringene. Til syvende og sist er det kvaliteten og driften av infrastrukturen som sikrer at vi leverer et trygt drikkevann.