Sammendrag
Bakgrunn:
Koordinering og samarbeid mellom kommunale helsetjenester er avgjørende for å sikre helhetlige, sammenhengende pasientforløp, bedre ressursutnyttelse og mer effektiv behandling. Likevel oppstår det vedvarende utfordringer i koordineringen mellom tjenester.
Formål:
Studien undersøker hvordan vi kan forstå vedvarende utfordringer i koordinering og samarbeid mellom kommunale helsetjenester, til tross for felles mål og profesjonell kompetanse.
Metode:
Studien bygger på kvalitativ datainnsamling i to kommuner, med totalt 21 deltakere fra korttidsavdeling på sykehjem, hjemmetjenesten, ergoterapi- og fysioterapitjenesten, samt koordinerende enhet eller innsatsteam. Det ble gjennomført semi-strukturerte intervjuer, individuelt og i grupper.
Konklusjon/resultater:
Funnene viser at tjenestene opererer med ulike rasjonaliteter som preger hvordan de tolker pasientens behov og sin egen rolle i forløpet. Behandlingstjenester vektlegger effektivitet og rask utskriving, rehabiliteringstjenester har et langsiktig og prosessorientert perspektiv, mens hjemmetjenesten fokuserer på omsorg og trygghet. Disse ulikhetene skaper friksjon og bidrar til fragmentering i pasientforløpet. Når tjenester arbeider ut fra ulike forståelser og prioriteringer, men mot samme pasient, oppstår et paradoks: innsatsen kan bli mindre effektiv. I stedet for å styrke hverandre, risikerer tjenestene å trekke i hver sin retning. Dette reiser spørsmål om hvordan helsetjenesten kan organiseres og forstås på måter som rommer kompleksitet, uten å miste helheten av syne.