Sammendrag
I produksjonsområdeforskriften fra 2017 er kysten delt inn i 13 produksjonsområder (POer), hvor bærekraftsindikatorer skal bestemme hvor stor produksjon man skal tillate i oppdrettsanlegg. I forskriften står følgende: «Produksjonskapasiteten i produksjonsområder for akvakultur reguleres i samsvar med områdets miljømessige bærekraft. Påvirkningen fra akvakultur på miljøet overvåkes etter de til enhver tid gjeldende miljøindikatorene […]». Gjeldende og eneste miljøindikator er i 2025, som tidligere år, effekten lakselus har på vill laksefisk. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har derfor oppnevnt en styringsgruppe som igjen har oppnevnt en ekspertgruppe bestående av ni forskere som skal vurdere lakselusindusert villfiskdødelighet per produksjonsområde. Mandatet til ekspertgruppen er:
«Ekspertgruppen skal hvert år utarbeide en statusrapport for lakseluspåvirkning i produksjonsområdene. Rapporten skal legge vekt på tilstanden knyttet til årets overvåkning, og sammenligne resultatene med de foregående år. Usikkerheten i vurderingene må komme tydelig fram. ... Rapportene som leveres skal legge hovedvekt på påvirkningen av villaks inntil sjøørret og/eller sjørøye er fullt inkludert i trafikklyssystemet.»
I årets rapport følges den samme framgangsmåten som i 2024 for å vurdere hvor store andeler av laksepostsmolten som dør på grunn av lakseluspåvirkning. Effekter på sjøørret eller sjørøye blir ikke vurdert, men det vises til rapport fra Norsk institutt for naturforskning om effekter på sjøørret. I tillegg til vurderinger for 2025, inneholder årets ekspertgrupperapport oppdaterte vurderinger for 2024 basert på ny kunnskap, bl.a. som resultat av utvikling av modellene som brukes av Ekspertgruppen. Oppdateringen innebærer at påvirkningen i PO9 i 2024 blir vurdert til moderat, mens den i fjorårets rapport ble vurdert til å være helt på grensen mellom lav og moderat. For andre POer påvirker oppdateringen kun konklusjoner om usikkerhet (gjelder PO7 og PO10) og hvilke kategorier av sårbare og viktige vassdrag der resultater indikerer at enkeltbestander hadde lakselusindusert dødelighet i en høyere kategori enn POet som helhet (gjelder PO7).
Oppsummert er kategoriene for lakselusindusert dødelighet for vill laksepostsmolt i 2024 og 2025 som følger:
(1) Høy (over 30 % dødelighet) i PO3 i både 2024 og 2025
(2) Moderat (mellom 10 og 30 % dødelighet) i PO2, PO4, PO5, PO6, PO7, PO8, PO10 og PO11 i både 2024 og 2025
(3) Lav (under 10 % dødelighet) i PO1, PO12 og PO13 i både 2024 og 2025
(4) Moderat i PO9 i 2024 og lav til moderat i 2025. Dette innebærer at dødeligheten vurderes til å være helt på grensen mellom lav og moderat og at informasjonsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å avgjøre hvilken av disse kategoriene som har sannsynlighetsovervekt i dette POet i 2025.
Mandatet krever videre at usikkerheten ved vurderingene skal komme tydelig fram. Vurderingene av påvirkning og usikkerhet gjøres gjennom SHELF-metoden, forklart i Kapittel 5.1. Usikkerheten i vurderingene beskrives som sannsynligheten for at dødeligheten er over 10 eller 30 %, ved bruk av åtte kategorier av sannsynlighet fra svært usannsynlig til svært sannsynlig, definert i Tabell 5.1. Tabell 0.1 oppsummerer vurderingene av usikkerhet.
Videre er det vurdert om heterogenitet i lakseluspåvirkning gjør at deler av et PO har lakselusindusert dødelighet i en høyere kategori enn konkludert med for POet som helhet. Det vurderes som mer sannsynlig enn ikke at lakselusindusert dødelighet i deler av POet var i en høyere kategori enn POet som helhet for PO5, PO6, PO7 og PO12 i 2024 og for PO2, PO4, PO6 og PO7 i 2025. Det vil si at det er sannsynlighetsovervekt for at dødeligheten var over 30 % for enkeltbestander i PO5, PO6 og PO7 i 2024 og PO2, PO4, PO6 og PO7 i 2025 og over 10 % for enkeltbestander i PO12 i 2024. Det er også sannsynlighetsovervekt for at enkeltbestander i PO9 hadde dødelighet over 10 % i 2025. I disse POene ble det undersøkt hvordan heterogeniteten påvirker bestander kategorisert som sårbare og viktige.
Konklusjonene om gjennomsnittlig dødelighet for sårbare og viktige bestander er:
• Lakselusindusert dødelighet var mer sannsynlig enn ikke over 30 % i gjennomsnitt for bestander under reetablering i PO6 i både 2024 og 2025 og for den ene bestanden som er under reetablering i PO4 i 2025.
• Lakselusindusert dødelighet var mer sannsynlig enn ikke over 10 % i gjennomsnitt for bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen og for små og sårbare bestander i PO9 i 2025.
Resultater fra én eller flere virtuelle postsmoltmodeller indikerer at enkeltbestander i de følgende kategoriene av sårbare og viktige bestander hadde lakselusindusert dødelighet i en høyere kategori enn POet som helhet (over 30 % i PO5, PO6 og PO7 i 2024 og PO2, PO4, PO6 og PO7 i 2025 eller over 10 % i PO12 i 2024 og PO9 i 2025):
• Nasjonale laksevassdrag, bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen, små og sårbare bestander og bestander under reetablering i PO5 i 2024.
• Nasjonale laksevassdrag, bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen, små og sårbare bestander og bestander under reetablering i PO6 i både 2024 og 2025.
• Nasjonale laksevassdrag, bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen og små og sårbare bestander i PO7 i 2024.
• Nasjonale laksevassdrag og små og sårbare bestander i PO12 i 2024.
• Nasjonale laksevassdrag og små og sårbare bestander i PO2 i 2025.
• Nasjonale laksevassdrag, bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen, små og sårbare bestander og bestander under reetablering i PO4 i 2025.
• Bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen og små og sårbare bestander i PO7 i 2025.
• Bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen og små og sårbare bestander i PO9 i 2025.
I de resterende POene er det ingen deler av området der lakselusindusert dødelighet med sannsynlighetsovervekt er vurdert til en høyere kategori enn POet som helhet.
Mandatet ber om at Ekspertgruppen skal sammenligne resultatene med de foregående år. Et generelt mønster er at områder med høyt utslipp av lakselus fra oppdrett med jevne mellomrom har kommet i høy kategori, men at vurderingen av lakselusindusert villaksdødelighet kan variere mye fra år til år avhengig av biologiske, fysiske og produksjonsmessige forhold. Disse forholdene bidrar til usikkerheten i vurderingene av lakselusindusert dødelighet for enkeltår. Usikkerheten er imidlertid lavere når det gjelder påvirkningen sett over to eller flere år.
Ekspertgruppen påpeker at det er økende smittepress i de nordlige områdene samtidig som det er flere POer (PO8, PO9 og PO11) som har svært lite observasjonsdata av luseforekomster på villfisk. For andre år på rad vurderes nå påvirkningen til å være moderat eller helt på grensen til moderat i alle POer fra PO8 til PO11 – POer som med kun to unntak har hatt lav påvirkning alle år fra 2016 til 2023. Denne økningen de siste to årene har sammenheng med økt antall oppdrettsfisk i sjø og høy sjøtemperatur, men det er ennå usikkert i hvilken grad andre forhold også har spilt inn. På grunn av toårige sykluser i oppdrettsproduksjonen kan det være hensiktsmessig å se på smittepress i to-årsperioder. I PO2 har totalantall hunnlus om våren økt betydelig i to-årsperiodene fra 2012–2013 til 2024–2025 på grunn av høyere antall rapporterte lus per fisk og økt antall fisk, men økningen har avtatt de siste årene. I PO3 har derimot totalantall hunnlus om våren blitt redusert i to-årsperiodene fra 2014–2015 til 2024–2025, hovedsakelig på grunn av lavere antall rapporterte lus per fisk. Antall lus per kvadratkilometer i PO3 er likevel blant de høyeste i landet. Også i PO4 er det en nedgang i totalantall hunnlus om våren fra 2016–2017 til 2024–2025. Denne nedgangen skyldes utelukkende lavere antall rapportert lus per fisk. I PO5 til PO12 er det generelt økende totalantall hunnlus om våren gjennom de siste to-årsperiodene i tråd med generelt økende antall oppdrettsfisk, men med variasjoner som skyldes forskjeller i antall rapporterte lus per fisk.
Ekspertgruppen er samstemt i sine konklusjoner.