Sammendrag
Denne rapporten undersøker hvordan arbeidstidsavtalen SFS 2213 fungerer sett
fra et skolelederperspektiv. Formålet har vært å belyse hvordan avtalen ivaretar
skoleledere som arbeidstakere, i hvilken grad den gir rom for skoleutvikling, og
hvordan handlingsrommet i avtalen faktisk brukes.
Datagrunnlaget for rapporten er samlet inn av NTNU Samfunnsforskning AS i
perioden januar til april 2025. Det bygger på tre metoder: kvalitative intervjuer
med 11 skoleledere fra ulike skoleslag og regioner, en workshop med medlemmer
i Skolelederforbundet, samt en landsdekkende spørreundersøkelse sendt til alle
medlemmer i forbundet som omfattes av avtalen. Til sammen deltok 864 skoleledere
i undersøkelsen. Metodetrianguleringen gir både dybde og bredde i innsikten og
bidrar til høy troverdighet i funnene. Intervjuer, åpne tekstsvar og kvantitative
analyser er analysert parallelt for å fange både mønstre og nyanser i hvordan avtalen
oppleves i praksis.
Undersøkelsen ble sendt til alle medlemmer i Skolelederforbundet som er omfattet
av SFS 2213. Utvalget består av ledere i både grunnskole og videregående opplæring
fra hele landet. Blant respondentene er 61 % kvinner og 39 % menn. 64 % jobber i
grunnskolen og 36 % i videregående skole. Det er også god geografisk spredning,
og deltakerne har i snitt personalansvar for 24 ansatte. Selv om utvalget ikke er
tilfeldig, er det sammenlignet med relevante data fra OECDs TALIS-undersøkelse.
Sammenligningen viser at utvalget på flere sentrale punkter samsvarer godt med
den nasjonale rektorpopulasjonen, med unntak av at en lavere andel i denne
undersøkelsen har undervisningsplikt. Dermed gir datamaterialet et solid og
nyansert bilde av hvordan skoleledere i Norge opplever arbeidstidsavtalen i praksis.
Funnene viser at skoleledere er godt kjent med avtalen og de oppfatter avtalen som
et sentralt rammeverk i den daglige driften av skolen. Likevel oppfattes avtalen i
hovedsak som rettet mot lærere, og mange skoleledere opplever at deres egne behov
og arbeidsvilkår i liten grad ivaretas – særlig i punkt 8 som omhandler skoleledelse.
Skolelederne beskriver en krevende arbeidshverdag preget av høyt ansvar, stadig
flere oppgaver og lange arbeidsuker, uten tilstrekkelig kompensasjon. De beskriver
avtalen som lite tilpasset den komplekse virkeligheten de står i. Det fremgår tydelig
at skoleledere forstår at stillingen de har ikke er en vanlig 8-16-jobb, og at mange
anerkjenner at noe fleksibilitet følger med denne rollen. Denne fleksibiliteten blir
trukket frem som en positiv del av lederstillingen. Samtidig er det mange som
gir uttrykk for en opplevelse av at den fleksibiliteten i økende grad oppleves som
ensidig. Rapporten viser også at lokale tilpasninger og forhandlinger er krevende
å gjennomføre, og at det er liten bevegelse i spørsmål om ledelsesressurser og
lønnsforhold.
Et gjennomgående funn i rapporten er utfordringer med å få til det profesjonsfaglig
samarbeidet og skoleutvikling innenfor dagens rammer. Mange opplever at det er
svært vanskelig å få nok tid og rom for det kollektive samarbeidet som ligger til
grunn i avtalen og andre styringsdokumenter. Samtidig er det viktig å understreke at
det ikke er selve samarbeidet skolelederne er misfornøyde med, men rammevilkårene
som styrer samarbeidstiden. Lederne er tydelig på at de anerkjenner og verdsetter
jobben lærerne gjør, med en sterk kultur for ansvar og samarbeid.
Funnene i denne rapporten viser at skoleledere opplever et sterkt behov for en
gjennomgang av SFS 2213 med særlig fokus på skoleledernes rolle og arbeidsvilkår.
Selv om intensjonene i avtalen samsvarer med viktige prinsipper i læreplanverket
og skolens samfunnsmandat, opplever skoleledere at det er et betydelig gap mellom
formål og praksis. For at avtalen skal være et reelt styringsverktøy, både for å sikre
gode arbeidsforhold og for å fremme utvikling og samarbeid i skolen, må den i større
grad gjenspeile den kompleksiteten og det ansvaret som følger med lederrollen i
dagens skole