Sammendrag
Arealplanlegging består av en serie kompromisser og involverer ulike lovverk, forskrifter og myndighetsnivå. Enkeltbeslutninger i arealforvaltningen former i stor grad hvordan naturmangfoldet blir ivaretatt. Lokale konsekvenser som ved første øyekast kan synes begrenset, kan ha stor effekt og samlet bidra til en fragmentering der naturen bit for bit bygges ned. Summen av alle inngrepene i naturen kommer ikke frem i de enkelte reguleringsplanene. Det er behov for at offentlige myndigheter i større grad tar eierskap til regulering og forvaltning av areal og de konsekvenser ulik praksis har for helheten. Utbygging av ny transportinfrastruktur og omdisponering av areal i urbane og øvrige pressområder berører i dag mange ulike samfunnsinteresser og avstedkommer mange krevende målkonflikter mellom næringsutvikling, byutvikling, samferdsel og natur. Bedre ivaretakelse av hensyn til naturmangfold og bærekraftig arealbruk øker i tillegg kompleksiteten i allerede krevende beslutningsprosesser.
I LUPINA (Land use and planning for infrastructure and nature) har vi sammen med kommuner, fylkeskommuner og nasjonale myndigheter utformet tre case for å forstå hvordan nåværende planlegging og beslutningstaking påvirker prioriteringen av natur i arealforvaltning. Forskningspartnerne SINTEF, NINA og NMBU ser på hvordan man kan forbedre integreringen av kunnskap om effektene av arealbruk på naturen gjennom nye metoder, prosesser og verktøy, og ved å forstå og forbedre beslutningsprosesser slik at de i større grad tar hensyn til natur- og arealbruksproblematikk. I denne presentasjonen vil vi gjennom tre case: E134 i Asker kommune, E6 Øst i Trøndelag og et nasjonalt scenario case aktualisere problemstillinger, målkonflikter og dilemma, og se hvordan natur og areal ivaretas og balanseres mot andre samfunnshensyn i eksisterende planlegging og beslutningsprosesser.