Sammendrag
Denne rapporten belyser interessekonflikter rundt jordbruksareal og energibruk i Norge ved produksjon av nye fôringredienser gjennom to potensielle nye verdikjeder: Gress-protein og mikroalger. Skal en del av norsk jordbruksareal brukes til gressprotein til lakse-fôr krever det en intensivering av øvrig norsk jordbruksdrift samtidig som det kan gi betydelige omstillingsproblemer i jordbruket, jordbruksbasert industri og den etablerte politikken rettet mot innenlands matforsyning/beredskap. Gressproteinproduksjon og ikke minst mikroalgeproduksjon krever betydelige mengder energi, der ny industri risikerer å stå i kø i mange år før de kan få strøm over offentlig nett. Om det skjer en stor økning i strømtilgangen på sikt, vil dette trolig kreve betydelige arealer til både produksjon og nett. På kortere sikt og uten politisk styring av hvem som skal få strøm, er storskala mikroalge-produksjon avhengig av at man kan omgå køen, f.eks. ved å bruke ubenyttet restvarme fra smelteverk og eksisterende industri til å produsere sitt strømbehov.