Sammendrag
Begrepet null-lus-teknologi brukes i denne rapporten om anleggskonsept som eliminerer eller har potensiale til betydelig redusert reproduksjon og utslipp av lakselus. Dette omfatter teknologier for nedsenket, semilukket og lukket produksjon. Denne rapporten oppsummerer arbeidet med å vurdere aktuelle null-lus-teknologier sin egnethet opp imot lokalitetene i region Nordhordland basert på konstruksjonstekniske begrensninger, lokalitetenes fysiske miljøbetingelser og krav til infrastruktur.
Begrepene lukket merd og semilukket merd brukes ulikt i ulike fagmiljøer, både fra et biologisk og et hydrodynamisk perspektiv. I denne rapporten brukes det tre hovedkategorier av lukkede teknologier i sjø;
• Lukkede semi-rigide konstruksjoner der vannvolumet (uten betraktning av systemer for vannutskiftning) er fysisk adskilt fra omgivelsene med tette skott, og hvor selve merden er helt stiv eller har begrenset elastisitet. Dette omfatter både stålkonstruksjoner og betongmerder som ikke deformeres merkbart under sjøbelastninger, samt merder bygget i PE-plast eller glassfiberarmert plast (GRP) som kan undergå elastiske deformasjoner. Vanninntak er normalt på over 20m dyp. Disse løsningene har tett bunn og kan utstyres med systemer for slamoppsamling. Eksempler er FishGLOBE, Ovum Egget og Neptun-merdene fra Aquafarm Equipment.
• Lukkede fleksible konstruksjoner der vannvolumet er adskilt fra omgivelsene med fleksibel duk eller presenning, og som kan deformeres betydelig avhengig av sjøbelastninger og fyllingsgrad. Vanninntak er normalt på over 20m dyp. Disse løsningene har tett bunn og kan utstyres med systemer for slamoppsamling. Typiske leverandører er AkvaFuture og FiiZK.
• Semilukkede konstruksjoner med delvis fysisk adskillelse, men åpen bunn som tillater gjennomstrømming. Vegger i stål eller andre materialer kan gå ned til over 20 meters dyp, men organisk materiale passerer ut gjennom bunnen. Eksempler er Hydra- og Aquatraz-løsningene.
Design av konvensjonelle notbaserte merder, herunder nedsenkede merder, bygger på etablert bergeningsmetodikk og lang driftserfaring med denne type konstruksjoner. For design og drift av lukkede og semilukkede anleggskonsept er det begrenset erfaringsgrunnlag både med hensyn til antall anleggskonsept som har blitt testet ut i mindre skala eller fullskala, og i hvilken grad anleggskonseptene har blitt testet ut på værutsatte lokaliteter. De ulike konseptene har dessuten betydelig variasjon i størrelse, geometri, arrangement, materialer, stivhet, osv. På bakgrunn av dette er det derfor utfordrende å etablere generelle værkriterier basert på konstruksjonstekniske begrensninger for de ulike kategoriene av anleggskonsept. Når vi likevel i dette prosjektet har forsøkt å generalisere værkriterier for ulike kategorier, må dette ses i sammenheng med målet for dette prosjektet, å vurdere aktuelle null-lus-teknologier sin egnethet opp imot lokalitetene i regionen, for at HI/VI kan benytte disse resultatene i sine havmodeller til å vurdere effekten av å lukke definerte lokaliteter. Det tas forbehold både om at det vil være stor variasjon mellom ulike konsept innenfor hver kategori av hhv. lukkede og semilukkede anleggskonsept, og at værkriteriene som vi benytter er noe usikre, men antas å være på den konservative siden. Værkriterier for ulike produksjonsteknologier tar utgangspunkt i typiske karakteristikker av de ulike teknologiene basert på eksisterende kommersialiserte konsept som har blitt demonstrert i fullskala.
Resultatene fra egnethetsvurderingen av ulike typer produksjonsteknologier for lokalitetene i region Nordhordland presenteres for to ulike scenario: det vi anser som et realistisk scenario og et teknologioptimistisk scenario. Egnethetsvurderingen viser at det er et stort mulighetsrom for implementering av null-lus teknologi på lokalitetene i regionen.
Når det gjelder tilgang på landstrøm har 85% av lokalitetene i prosjektet eksisterende landstrømstilkobling. Det er imidlertid stor forskjell i effekt- og energibehov for ulike produksjonsteknologier. Lukkede oppdrettsanlegg kan ha et effektbehov og energiforbruk på opptil 20 ganger mer enn et konvensjonelt anlegg med tilsvarende produksjonskapasitet. Landstrøm er derfor det eneste realistiske og fornuftige alternativet for bærekraftig drift av lukkede anlegg i sjø. For lukkede anlegg vil det i mange tilfeller være nødvendig med nytt høyspentnett ut til anleggene, men tilgjengelig nettkapasitet er ofte en utfordring. Anleggsbidrag og høye kostnader for å legge strømkabel kan medføre store investeringskostnader.
Bruk av null-lus-teknologier har flere positive sider, i tillegg til å eliminere eller betydelig redusere påslag og reproduksjon av lakselus. Felles for alle teknologier er at fravær eller svært lav forekomst av avlusningsoperasjoner gir mer forutsigbar produksjon for oppdretterne. For lukkede og semilukkede konsept kan større og mer stabile enheter gi en mer stabil arbeidsplattform med økt sikkerhet for personell i dårlig vær, og bedre kontroll på vannmiljøet kan gi bedre fiskevelferd. Drift av nye produksjonsteknologier er imidlertid generelt mer teknisk krevende og risikofylt, der feil i kritiske systemer bla. kan føre til sirkulasjonssvikt eller oksygenmangel. Det er også nye HMS utfordringer med nye produksjonssystemer, og spesielt skiller nedsenket drift seg ut ved at det er flere dykkeoperasjoner enn ved andre produksjonsformer, der økt vanndyp gir mer kompliserte dykkeoperasjoner.