Sammendrag
Med en økende andel vind- og solkraft i energimiksen øker også behovet for fleksibilitet i vannkraften for å balansere strømnettet. Samtidig blir det stadig viktigere å kunne lagre overskuddsenergi. Pumpekraft kan i denne sammenhengen bidra både ved å øke fleksibiliteten og ved å tilby energilagring. I denne sammenheng er det vurdert hvilke muligheter og konsekvenser en eventuell utbygging av Nedre Driva kraftverk kan innebære. Utbyggingen innebærer pumping av vann fra Driva til Gjevilvatnet som kan få økt volum til magasinering, samt et nytt kraftverk med utløp direkte i fjorden og med stor kapasitet. En foreløpig analyse er gjennomført for å undersøke muligheten for å overføre flomvann fra vår- og høstflommer til Gjevilvatnet. En slik løsning kan samtidig legge til rette for en mer stabil og tilpasset minstevannføring i Driva fra Festa til Sunndalsøra gjennom resten av året. Den hydrologiske analysen bygger på vannføringsdata fra Driva ved Grensehølen. Dataene viser tydelige endringer i vannføringsregimet i de siste årene, noe som trolig kan knyttes til klimaendringer. Det er derfor nødvendig å ta hensyn til slike analyser og framskrivninger i planleggingen, både med tanke på drift og miljøkonsekvenser. Videre er vurderingene supplert med NINA sin undersøkelse av habitatforholdene («leveområder») for fisk gjennom kartlegging av mesohabitat, elvetype, skjul og substrat. Foreløpige resultater indikerer at pumping av flomvann til Gjevilvatnet kan være tilstrekkelig til å oppfylle kravene til lønnsomhet. Samtidig viser analysene at habitatforholdene for laks og ørret er gode om sommeren ved vannføringer på 20–30 m³/s, men det er samtidig behov for noe variasjon. Det er trolig at svært lave vintervannføringer (<4 m³/s) utgjør en flaskehals for bestanden. Siden våre analyser er basert på et begrenset datagrunnlag vil vi også vise fram videre arbeid med habitatforhold på lave vannføringer og en mer detaljert beregning av pumpekapasitet og mulig vannslipp.