Sammendrag
Prosjektet ble gjennomført i tre hovedfaser: • Kartlegging av innemiljøet før tiltak (teknisk kartlegging av installasjoner, spørreundersøkelse og måling av sentrale inneklimafaktorer) • Gjennomføring av tekniske tiltak i avgrensede eksperimentsoner • Måling av effekter av tiltakene ved hjelp av spørreundersøkelser og fysiske målinger • Sluttrapportering Den innledende kartleggingen viste at det var omfattende klager på inneklimaet blant de ansatte på Haukeland. Gjennomgangen av de tekniske installasjonene viste problemer knyttet til fuktighet i hovedfiltre, enkelte problemer med temperaturregulering i rommene og et tilluftssystem som kunne føre til dårlig ventilasjonseffektivitet og trekk enkelte steder. De fysiske målingene viste lave forurensningsnivåer i forhold til Helsedirektoratets retningslinjer for inneluftkvalitet. I den grad det var teknisk mulig, ble forsøkene gjennomført med en eksperimentsone og en kontrollsone. Effekten av tiltakene ble evaluert med spørreskjema og fysiske målinger før og 3–5 uker etter tiltakets gjennomføring. Det ble gjennomført i alt 7 tekniske tiltak ved Sentralblokken på Haukeland sykehus. Tiltak 1: Filterbytte, installasjon av forfilter og inntaksrist Ingen målbar effekt av tiltaket, verken ved spørreskjemaet eller fysiske målinger. Svingninger i uteluftkonsentrasjonen av finpartikler utendørs gjør det vanskelig å måle endringer i filtreringseffektivitet. Imidlertid blir det nå, i motsetning til tidligere, registrert at trykkfallet over luftfiltrene øker med tiden. Tiltak 2: Økning av tilluftsmengde og installering av ventiler med diffus tilførsel En kombinasjon av mer luft (opp til 100 %) og diffus tilførsel førte til en signifikant bedring av varmekomfort og luftkvalitet i den ene sonen; til tross for at det bare var svært små endringer i romtemperaturene som følge av tiltaket. Tiltak 3: Befuktning Det var ingen entydig sammenheng mellom relativ fuktighet og klager. Befuktning til 30 % førte imidlertid til signifikant færre klager på tørr luft og mindre plager med irriterte øyne i en sone når RF i den andre sonen var lav (ned mot 10 %). Tiltak 4: Temperaturreduksjon Reduksjon med nesten 2 grader, fra i snitt 24 til 22 grader, førte til at de ansatte vurderte den termiske komforten som litt kjølig. Tiltaket førte til en signifikant bedring av luftkvalitet, og indikasjoner på mindre plager med tørr hud i ansiktet. Det var også færre klager på tørr luft i tiltakssonen. Tiltak 5: Elektrostatfilter i ventilasjonskanal Elektrostatfilter i tilluftskanal førte til en klar reduksjon av antall små partikler i tilluft og i romluft. Det var ikke mulig å trekke klare konklusjoner fra spørreskjemaene. Enkelte indikasjoner på forbedringer gjør det imidlertid interessant å følge opp tiltaket i en eventuell videreføring av prosjektet. Tiltak 6: Diffus tilførsel av luft Montering av ventiler for diffus tilførsel av luft førte til at ansatte oppga mindre temperaturvariasjoner, mer komfortabel temperatur og bedre luftkvalitet. 80 % mente at trekkproblemene var blitt redusert. Tiltaket ga litt lavere lufthastighet i oppholdssonen. Tiltak 7: Reduksjon av statisk elektrisitet Det ble foreslått flere konkrete tiltak som kan forebygge elektrostatiske problemer. Ansatte bør bruke sko med akseptable antistategenskaper. Senger og annet rullende materiell bør "jordes" ved at minst ett hjul erstattes med antistathjul. For sengene må det også sørges for elektrisk kontakt mellom sengen øvre og nedre del. Befuktning til 30 % vil også redusere de elektrostatiske problemene. Det konkluderes med at nye tilluftsventiler basert på diffus innblåsing er et aktuelt tiltak i personalrom/vaktrom, i rom med VAV-systemer og kjernerom. For å forbedre temperaturreguleringen bør det installeres nye termostater i personalrom/vaktrom. Befuktning av luften til 30–35 % RF i vinterhalvåret bør vurderes. Effekten av elektrostatiske filtre i tilluftssystemet bør utredes nærmere. Det bør også gjennomføres antistatiske tiltak, som jording av senger (minst ett ledende hjul) og oppfordring til bruk av sko med gode antistatiske egenskaper. Det anbefales også å prøve ut en kombinasjon av disse tiltakene i større områder i Sentralblokken. Resultatene/erfaringene fra prosjektet bør også benyttes ved planlegging/prosjektering av nybygg og ved ombygninger ved sykehuset.