Sammendrag
Økt digitalisering og et dynamisk trusselbilde har ført til økt oppmerksomhet rundt
cybersikkerhet i operasjonelle teknologisystemer (OT) på norsk sokkel. OT- systemer, som
styrer industrielle prosesser, har tidligere operert i isolert tilstand, men kobles nå i økende grad
mot IT-nettverk som et resultat av digitalisering. Denne konvergensen åpner for økt datatrafikk
mellom IT og OT, og eksponerer OT-miljøene for et trusselbilde de ikke opprinnelig er designet
for å imøtekomme. Denne masteroppgaven undersøker hvordan OT- cybersikkerhet håndteres i den norske
petroleumsindustrien, med fokus på organisatoriske og menneskelige faktorer. Oppgaven er
gjennomført som en del av SINTEFs forskningsprosjekt Cybersecurity Barrier Management
(CBM), hvilket har som formål å utvikle kunnskap og veiledning for å styrke cybersikkerheten i
industrielle kontroll- og sikkerhetssystemer. Teorigrunnlaget bygger på et sammensatt rammeverk basert på en MTO-tilnærming og
inkluderer tradisjonelle sikkerhetsperspektiver for å gi et helhetlig utgangspunkt for å analysere
teknologiske, organisatoriske og menneskelige forhold. Rammeverket redegjør også for
relevante begreper og konsepter som anses å være nødvendig i henhold til oppgavens
formålsbeskrivelse. Studien benytter kvalitativ forskningsmetode, og bygger på semistrukturerte
intervjuer med sentrale aktører i bransjen, kombinert med en systematisk
litteraturgjennomgang. Intervjudataene er analysert ved hjelp av en stegvis deduktiv induktiv
metode (SDI). Resultatene viser at det forekommer variasjoner i hvordan OT cybersikkerhet organiseres,
forstås og praktiseres på norsk sokkel. Organisatoriske forhold som struktur, ressurstilgang og
sikkerhetskultur påvirker i stor grad cybersikkerhetstiltakenes effektivitet. Det er tegn til økt
samhandling på tvers av fagmiljøer, men fortsatt betydelig forbedringspotensialer knyttet til
rolleavklaring, koordinering og helhetlig tilnærming. Studien viser også at formelle rammer alene
ikke er tilstrekkelig, og tiltak påvirkes i særlig stor grad av individuelle fortolkninger og
etterlevelse av krav. Oppgaven bidrar med empirinær innsikt i et felt hvor det pågår mye ny
forskning, og søker å belyse hvordan teknologiske, menneskelige og organisatoriske forhold
virker sammen i arbeidet med å sikre kritisk infrastruktur mot cyberangrep.