Sammendrag
"Erfaring fra prosjektering og byggeprosess
Erfaringer med prosjekterings- og byggeprosessen viser at god og jevnlig oppfølging på byggeplassen er
nødvendig og må kunne bygge på presist formulerte krav samt detaljerte tegninger og beskrivelser.
Prosjekteringen må inkludere korrekte og nøyaktige energiberegninger, gjennomført med presise inndata
som tar med alle forutsetninger som klima på byggested, reelle forhold på sol og skygge samt materialer og
konstruksjoner som det blir bygd.
Planleggings- og optimaliseringsprosessen kan være mer krevende i Norge enn i Mellom-Europa ettersom
mange aktører ikke er vant til nye tekniske løsninger og ikke alle komponenter er tilgjengelig i
introduksjonsfasen av passivhus. Erfaringene med norske passivhusprosjekter viser at byggevareprodusentene
kan være viktige samarbeidspartnere for å finne gode tekniske løsninger. Erfaringer med
byggeprosessene i Norge viser også hvor viktig det er med insitamenter for å finne gode tekniske løsninger,
slik at ingen parter taper økonomisk på å komme opp med løsninger som er innovative.
Byggskader og helserisiko
Studier fra andre land viser at konsentrasjonen av muggsopp er lavere i passivhus enn i konvensjonelle bygg.
Det er også rapportert om lavere radonnivå i passiv-/ lavenergihus, og lavere konsentrasjon av andre
forurensende stoffer. Disse funnene henger tett sammen med bruken av balansert mekanisk ventilasjon. Noen
av de gjennomgåtte studiene refererer også til selvrapportert helse hos beboerne. Beboere i passivhus
rapporterer om bedre helse enn i konvensjonelle hus, eller at de har fått bedre helse etter å ha flyttet inn i
passivhus. Ingen studie rapporterer spesielle byggskader i passivhus.
Gjennomsnittlig energibruk og variasjoner i energibruk
Norske og utenlandske studier viser at energibruk i mange lavenergi- og passivhus avviker i forhold til
energiberegninger; noen er bedre og noen er verre enn forventet. Det er lite som tyder på at avvikene er
større i passivhus enn i andre undersøkte hus. I studier som sammenligner passivhus og andre lavenergihus,
har passivhus gjennomgående lavere energibruk.
Energibruken påvirkes i alle boliger også mye av hvordan boligen brukes av beboerne. I flere prosjekter
velger beboere en høyere innetemperatur enn den som er lagt inn i energiberegningen. Dette øker forbruket
noe. Tilsvarende gjelder om beboere sover med åpent vindu på soverommet, men passivhuskonseptet er
robust og fungerer også med slike brukervaner. Energiforbruket er likevel betydelig lavere enn
konvensjonelle nye bygg.
Brukervennlighet for vanlige brukere
Norske og utenlandske brukerevalueringer av passivhus viser at inneklima er godt, og rapportert som bedre
enn i konvensjonelle boliger.
Til tross for at beboerne rapporterer om godt inneklima, er det noen studier som viser at beboerne kan finne
innetemperaturen for lav om vinteren, og for høy om sommeren, men tilsvarende gjelder også for
konvensjonelle boliger. Brukerevalueringer som sammenligner passivhus med konvensjonelle boliger, viser
at konvensjonelle boliger oppleves varmere på sommertid enn passivhus. Problemer med overtemperatur ser
ut til i første rekke å være knyttet til store glassflater og manglende solskjerming, og til dels dårlige
muligheter for vinduslufting. I passivhus kan en bevisst prosjektering for å redusere varmetap fra tekniske
anlegg bidra til å redusere overtemperaturproblemer. Problemer med lave vintertemperaturer kan skyldes
igangkjøringsproblemer eller feil på tekniske anlegg, men kan også skyldes at brukere foretrekker høyere
innetemperaturer enn det som forutsettes ved prosjekteringen.
God informasjon om bruk og drift av tekniske anlegg i et passivhus er avgjørende for effektiv bruk av
bygningen, og derfor et viktig tema for videre forskning. Mange studier viser at brukerne har fått for lite
informasjon om styringssystemene eller konsekvensene av ulike innstillinger til å kunne bruke bygningen
optimalt. I noen tilfeller kan styringssystemene være utformet på en måte som gjør dem vanskelig å forstå og
bruke. Dette gjelder også andre boliger som har balansert ventilasjon eller utstyr som varmepumper og
solfangere. Ingen av de analyserte studiene indikerer at det i passivhus er større utfordringer for vedlikehold
av bygningskroppen enn i konvensjonelle bygg.
Erfaringer fra markedsføring og salg
Norske og utenlandske studier viser at passivhus ikke selges på bakgrunn av miljøegenskaper, men i
hovedsak som andre boliger på bakgrunn av lokalisering, planløsning, estetikk og lignende. Boligens
energieffektivitet er oftest kun en bonus for beboerne. Erfaringer viser derfor at det er gunstig å fokusere på
salgsargumenter som passivhusenes komfort og gode inneklima. Enkelte studier kan tyde på at energieffektiviteten
til en bolig blir et viktigere salgsargument framover fordi kunnskapen om energieffektivisering
i bygninger øker blant folk flest. Studiene viser også at det å bo i et passivhus fører til at beboerne blir mer
opptatt av miljøvern og energieffektivitet.
Kostnader
Både norske studier og studier fra andre land viser at kostnadene ved å heve ambisjonene fra konvensjonell
boligbygging til passivhus kan ligge på ca 5-10 % av byggekostnadene. Dette vil variere etter hvilken
standard som er sammenligningsgrunnlag. Studiene viser større merkostnader i forhold til boliger uten
mekanisk ventilasjon, men mindre merkostnader sammenlignet med lavenergiboliger som allerede har
balansert ventilasjon. Passivhus kan til og med ha lavere kostnader enn lavenergiboliger med noe høyere
energibehov fordi disse trenger et mer komplekst oppvarmingssystem. Det er også vist at totalkostnader for
passivhusprosjekter kan ligge innenfor vanlige variasjoner av byggekostnader i en region, hvis det
planlegges og optimaliseres nøye. Forholdsvis store merkostnader for passivhus og tilhørende komponenter
blir mindre etter hvert som passivhus får en større markedsandel og aktørene har lært av bygde prosjekter. Et
eksempel fra Norge er at merkostnader for passivhusvinduer allerede har sunket og fortsetter å synke i
forhold til konvensjonelle moderne vinduer.
Egnethet for volumproduksjon
Markedsutviklingen i deler av Tyskland og spesielt i Østerrike viser at passivhus i dag bygges i stort antall.
Passivhus har vist seg å fungere i praksis og er en ”pakke” som prosjekterende og byggeindustrien kan
brukes som helhet, men den må tilpasses sted og klima. Konseptet som sådan er ”materialnøytralt” og kan
bygges i bærende tre, mur, betong eller en kombinasjon av disse; materialer kan være konvensjonelle eller
mer økologiske. I Tyskland og Østerrike var det i utgangspunktet et stort gap mellom passivhus og hus på
forskriftsnivå. For Norges del med strengere energiforskrifter er ”spranget” mellom nye hus etter TEK 10 og
passivhus mye mindre, slik at konseptet lettere bør kunne tas i bruk av vanlige aktører i bransjen.
Å utvikle gode stedstilpassede passivhusløsninger kunne være til stor hjelp for mindre, regionale aktører på
byggemarkedet. På sikt kunne dette føre til en solid forankret vekst av passivhusbygging. Et viktig
hjelpemiddel kunne være at Byggforskserien viser flere alternative løsninger som er tilpasset ulik klima.
Passivhus medfører etter vår vurdering ingen prinsipielle vanskeligheter utover energieffektive hus etter
TEK 10, så lenge det ikke velges oppvarming via ventilasjonsluft. Passivhus er lavenergiboliger etter et
optimalisert og stedstilpasset konsept, som i tillegg medfører større kvalitetssikring ved prosjektering og
bygging. Som et slikt helhetlig og forståelig konsept burde passivhus være godt egnet for volumproduksjon."