Tetteløsninger rundt vindu – Regntetthet

SINTEF Byggforsk Avd. for Byggematerialer og konstruksjoner har gjennomført laboratorieprøving av regntetthet til tetteløsninger rundt vindu. Prøvingen er utført innenfor forskningsprosjektet ROBUST. Regntetthetsprøvingen er gjennomført etter NS-EN 1027 Vinduer og dører – Regntetthet –Prøvingsmetode, metode 1A - statisk trykk. Prøvemetoden er beregnet for prøving av regntetthet for dører og vinduer. Prøvingen er gjort på prøvefelter av bindingsverk i tre og pusset mur med vinduskarmens utside plassert både utenfor og innenfor vindsperren. Følgende tetteløsninger er prøvd: • Vindsperrestrimler klemt med lekter • Fugemasse mot bunnfyllingslist • Polyuretanskum • Ekspanderende fugebånd • Ulike kombinasjoner av tape, vindsperrestrimler og membraner med klebeevne Resultatene er presentert slik at de viser største trykkforskjell uten at vann trengte gjennom tettingen rundt vindu. Prøvingen er gjort uten regnskjerm og er særlig relevant for byggeperioden før utvendig kledning monteres. Ingen av prøvefeltene med vindsperrestrimmel klemt med lekter var regntett ved trykkforskjell over prøvefeltet. Lekkasjene var forholdsvis små. Ekspanderende fugebånd var i seg selv regnett ved 600 Pa. Det er viktig å være nøyaktig ved tilpasning av fugebåndet i hjørnene. Fugemasse mot bunnfyllingslist var i seg selv regnett ved 400 Pa. Polyuretanskum var i seg selv regntett ved 200 Pa. Når vinduskarmens utside plasseres innenfor vindsperren, må det monteres en membran med fall som drenerer vannet ut fra vinduet og utenfor vindsperren. Ulike kombinasjoner av tape, vindsperrestrimmel og butylmembran gir god tetting og var regntett ved 600 Pa. Disse løsningene gir en sammenhengende luftetting rundt hele vinduet. Samtidig fungerer tettingen som en membran som drenerer vannet ut fra vinduet og utenfor vindsperren. Regntettheten til selve pussbehandlingen på prøvefeltet med puss på mur er godt dokumentert gjennom flere prøvinger i slagregnskap, blant annet i prosjektrapport 326 fra Norges byggforskningsinstitutt. Ingen av tetteløsningene rundt vindu montert i pusset mur var regntett ved trykkforskjell over prøvefeltet. Den ytterste overflatebehandlingen (malingen) ble lagt på til slutt, inntil tettematerialet, og er etter vår vurdering årsaken til de tidlige lekkasjene. Selve tettematerialene og overgangen mot vinduskarmen var regntett ved minst 300 Pa. Prøvingen viste at løsningene vil være regntett ved minst 250 Pa etter at sålebenkbeslag og belistning rundt vindu er montert. Prøveresultatene må ses på som retningsgivende. Prøveoppstillingen i laboratoriet er ideell og gjenspeiler ikke den variasjonen en vil få ved reell utførelse på byggeplass. Prøvingen viste tydelig at en må være meget nøyaktig under monteringen for å oppnå god regntetthet.