Sammendrag
Tradisjonelt har norske småhus hatt et kaldt loft med lufteåpninger i takutstikket. Luftingen av loftet skulle både sørge for en kald takflate og hindre fuktskader på undertak og taksperrer. En kald takflate var viktig for å hindre snøsmelting og isdannelse nederst på taket. De siste årene har det blitt vanligere at småhus med kaldt loftsrom ikke har lufteåpninger i takutstikket. Denne rapporten viser noen måle- og feltundersøkelser i uluftede loft. Bakgrunnen er flere henvendelser til SINTEF Byggforsk om problemer med rim- og isdannelse på undersiden av undertak i byggeperioden eller i den første tiden etter innflytting.
Inspeksjoner av åtte loft i boligfeltet indikerer at forenklede undertak som polyetylenfolier med lav vanndampmotstand og kartongplater gir bedre beskyttelse mot kondens enn undertak av harde trefiberplater. Simuleringer av temperatur- og fuktforhold i isolerte takflater viser også at lav
vanndampmotstand og kondensopptak er faktorer som reduserer faren for kondens og kondensdrypp. Tykke, porøse trefiberplater gir best beskyttelse.
Kontinuerlig registrering av fukt og temperatur i et uluftet og et luftet loft viste høyere luft- og trefuktighet i det uluftede loftet i månedene februar og mars. Samtidig er det målt liten temperaturforskjell mellom loftene. Forskjellen i fuktforhold kan skyldes en kombinasjon av mindre luftveksling og mer fukttilskudd fra innemiljøet i det uluftede loftet.
Det er ikke spor etter kondens i de to loftene. I snitt over året er fuktinnholdet i sperrene godt under 15 vektprosent.
Lufting av loft er ett av flere tiltak som motvirker rimdannelse og kondens på innsiden av undertaket. Lufting har størst betydning den første vinteren, spesielt for boliger som bygges og ferdigstilles senhøstes. Samtidig viser svenske beregninger at naturlig lufting av kalde loftsrom ikke er tilstrekkelig for å hindre soppvekst i undertak, spesielt hvis det går mot et varmere og fuktigere klima.
Enten det bygges med luftet eller uluftet loft, bør følgende retningslinjer følges for å redusere risikoen for kondens og soppvekst på undertak:
Sørge for at fuktinnholdet i taksperrer og takstoler er lavt før isolering (mindre enn ca. 15
vekt-%)
Legge på opplektet taktekning raskt
Tørke treverk ved å ventilere med noe oppvarming i noen uker før isolering og lukking.
Alternativt kan det benyttes luftavfuktere.
Legge på dampsperre raskt etter at isoleringsarbeidet er fullført
Montere dampsperre med tette skjøter
Lav dampmotstand i undertak (< 0,1 m ekvivalent luftlagstykkelse, sd)
Undertak med høy kondensopptaksevne
Bruke sperrer med lite byggfukt (I-profiler, gitterdragere, K-bjelker)
Skjerme bindingsverket mot nedbør i byggeperioden.