Til hovedinnhold

MabFot

MabFot

Markedsbasert Forbrukstilpasning (MabFot)

Prosjektets målsetting var: å effektivisere kraftmarkedet ved å stimulere til økt fleksibilitet på etterspørselssiden

Dette skulle oppnås gjennom bl.a.:

  • Identifisere insentiver og rammebetingelser for å utnytte reduserbart forbruk til å bedre energi- og effektbalansen.
  • Etablere nye kraftprodukter, nettariffer og avtaler om belastningsutkopling som motiverer til reduksjon av lavprioritert elforbruk.
  • Utarbeide og teste ut fjernutkobling av lavprioritert forbruk når spotpris overstiger avtalt nivå eller ved systemtekniske behov.
  • Registrere og analysere forbruksendringer hos timemålte kunder.
  • Avdekke eventuelle barrierer og foreslå endringer i anmeldings- og avregningsrutiner i kraftmarkedet.
  • Oppnå forbedrede informasjons- og faktureringsrutiner mot forbrukerne.
  • Bidra til økt effektivisering og kvalitetssikring av måleverdikjeden med vekt på praktisk uttesting og standardisering.

Prosjektet var en BIP (Brukerstyrt Innovasjonsprosjekt) i RENERGI-programmet til Norges Forskningsråd.


Økt priselastisitet på etterspørselsiden

Delprosjektmål:
Fremme kontrakter som gir økt forbruksfleksibilitet og kundetilfredshet i perioder med knapphet på elektrisk energi.

Hovedtrekkene i dette delprosjektet var å identifisere potensialet for forbrukerfleksibilitet, ved å etablere kunnskap om lavprioritert forbruk og forbrukernes fleksibilitet (priselastisitet). Det ble også sett på hvordan og hvor lenge utkobling av lavprioritert forbruk kunne gjennomføres. Med fokus på energi ble det utredet aktuelle kraftkontrakter, nettariffer og utkoblingsavtaler som stimulerer til økt fleksibilitet i forbruk.

Flere av konseptene ble testet ut over en lengre periode for å vinne erfaring med både respons og holdningsendringer, teknologi, nye markedsløsninger og kontrakter.

Delmål:

  • Ha vurdert incentiver og barrierer for at lavprioritert forbruk kan utnytte forretningsmuligheter gitt av incentiver fra nettariffer, regulerkraftavtaler og systemtjenester.
  • Ha dokumentert data-, kostnads- og kontraktsmessige forutsetninger for ADR med tilhørende prisfleksibel anmelding i Elspot hos minst én aktør.
  • Ha vurdert om timemåling og kontrakter som antas å fremme forbruksfleksibilitet, fører til at sluttbrukere med reduserbart forbruk har større priselastisitet og kundetilfredshet vinteren 2006/07 enn andre kunder.

Lavprioritert forbruk

Basert på erfaringer fra tidligere prosjekter ble lavprioritert forbruk kartlagt. Målsettingen var å kunne utarbeide kriterier som kjennetegner kunder med lavprioritert forbruk og å teste ut i hvilken grad løpende måling av lavprioritert forbruk og automatiske tiltak bidrar til forbruksreduksjon i knapphetsperioder på effekt og energi. Hovedfokus er på timemålte kunder med årlig forbruk over 100.000 kWh.

Aktuelle problemstillinger:

  • Hva kan benyttes som lavprioritert forbruk?
  • Hvordan kan teknologi benyttes for måling og utkobling av lavprioritert forbruk?
  • Hvor lenge kan utkoblingen vare og hvor lang hviletid må beregnes etter innkobling?
  • Hva er evt. konsekvens for forbruker som følge av utkobling?
  • Hva er kjennetegn/kriterier ved kunder som kan bidra med lavprioritert forbruk?

Arbeidet fokuserte på markedsbasert forbruksreduksjon, d.v.s. fleksibilitet i forbruk som følge av prisrespons i knapphetsperioder. Tiltak for varig energibesparelse vil bidra positivt i forhold til en bedret energibalanse for Norge slik at man kan utsette evt. knapphetsperioder, men de kan ikke benyttes for hurtig redusering av forbruket i evt. knapphetsperioder.

Aktiviteter

I forbindelse med delaktiviteten ble det gjennomført en vurdering av alternative tidsoppløsninger for måling og avregning. I tillegg ble det gjennomført en kartlegging av alternativ teknologi for måling av delforbruk. Dette dannet grunnlaget for gjennomføring av ulike case knyttet til lavprioritert forbruk. Lavprioritert forbruk er dokumentert i
TR A6425.

I samarbeid med Statsbygg ble det gjennomført en kartlegging av lavprioritert forbruk i utvalgte bygg. Det ble fokusert på Tambartun Kompetansesenter, siden det der var helelektrisk oppvarming. På Tambartun ble lavprioritert forbruk kartlagt, og det ble gjort en vurdering av hvor lenge utkobling av ulike forbruk kunne gjennomføres. På Tambartun benyttes anlegg for sentral driftskontroll for styring av ulike belastninger. Det ble installert teknologi for måling av delforbruk. Ulike utkoblingsforsøk ble gjennomført vinteren 2007.

I samarbeid med BKK ble det gjennomført en kartlegging av lavprioritert forbruk hos 2-4 næringskunder i Bergen. Planlegging og forberedelse av begrensede tester av forbrukstilpasning basert på nye nettariffer og utkoblingsavtaler ble gjennomført. To utvalgte bedrifter fikk ny døgnvariabel effektbasert nettariff og en bedrift hadde delforbruk som er inkludert i BKKs porte­følje i Statnetts opsjonsmarked for reserver.

Ved Høyskolen i Telemark (HiT), Porsgrunn, hadde fire studenter en studentoppgave med fokus på lavprioritert forbruk. Målsettingen med oppgaven var å kartlegge alternative metoder for å måle delforbruk i eksisterende og nye bygg. Studentene har vurdert hvilke belastninger som kan styres, behov for teknologi og kostnader ved dette. Med utgangspunkt i dette har nødvendig teknologi blitt installert, innsamlede måleverdier vurdert og utkoblingsforsøk gjennomført. Resultatene fra studentoppgaven vil gi innspill til andre delaktiviteter innen aktiviteten ”Lavprioritert forbruk”.

Kundetilfredshet og økt bevissthet

Kundetilfredsheten ble vurdert med utgangspunkt i piloter. Formålet med delaktiviteten var å teste ut i hvilken grad kunder var villige til å ta i bruk antatt hensiktsmessige kontrakter, om slike kontrakter faktisk fører til forbruksreduksjon i knapphetsperioder og i hvilken grad dette påvirker kundetilfredsheten.

Aktiviteten ble gjennomført ved bruk av spørreskjema (evt. intervjuer) blant kundegrupper, som alle har fått informasjon/deltar i uttesting av nye nettariffer, kraftprodukter og/eller belastningsutkobling.

Fokus innen hver pilot var:

  • Vurdering av markedsføring/respons på (nye) produkter
  • Hvor fornøyde er kundene med det nye produktet?
  • Har kundene endret forbruk som følge av det nye produktet?

Det ble gjennomført kundeundersøkelser i forbindelse med aktuelle piloter og dokumentere erfaringer med å markedsføre nye kontrakter (knyttet til piloter).

Piloter

Malvik Everk. Spotpris på timebasis, nettariff med tidsvariabelt energiledd, utkoblingstjeneste to timer formiddag (kl. 8-10) og ettermiddag (kl 17-19).
BKK Nett. Effekttariff til husholdningskunder i Sparresgate.
Trondheim Energi Kraftsalg. ”Fastpris med returrett” til husholdningskunder.
I denne aktiviteten ble kundetilfredsheten vurdert blant ulike typer kunder, og samtidig analyseres/vurderes det hva som kan gi økt bevissthet på eget forbruk spesielt og kraftmarkedet generelt.

Andre aktiviteter

  • Priselastisitet. En økende andel priselastisk forbruk vil bidra til en demping av kraftprisene og dermed gi økonomiske gevinster både for kundene og for samfunnet.
  • Status for automatisk måling av forbruk i andre land, med fokus på Italia og Norden
  • Alternative måle-, overførings- og avregningsintervaller. Generelt kan man si at timeregistrering gir best mulighet for å gi økonomiske insentiver til forbruksreduksjon både i perioder med effekt- og energiknapphet. Hvor stor andel av forbruket som bør ha timemåling er imidlertid en avveining mellom kostnadseffektivitet og behovet for fleksibilitet.
  • Medias betydning. Vinteren 2002/2003 var det stor fokus på kraftsituasjonen i media, og i perioder var det daglig omtale av kraftrelaterte saker. Sannsynligvis har den store mediafokusen bidratt til økt antall leverandørskifter, endring i type kraftkontrakter blant husholdningskunder og en tidsbegrenset forbruksreduksjon.

Resultatet er dokumentert i TR A6304. 

Høsten 2005 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant alle norske nettselskap. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med NVE. Totalt ble spørreskjemaet sendt ut til 130 nettselskap, og 113 besvarte skjemaet, noe som gir en svarprosent på 86,9 %. Resultatene fra spørreundersøkelsen er dokumentert i TR A6298.


 

Analyser og kvalitetsvurdering av måleverdier og teknologi

 

Delprosjektmål:
Måle og dokumentere fleksibilitet i forbruk og bidra til kvalitetsforbedring i måleverdikjeden.

Fokus i delprosjektet var å bidra til velfungerende teknologi for måleverdiinnhenting og automatiske tiltak for forbruksreduksjon, slik at nye kontrakter som stimulerer til økt forbrukerfleksibilitet kan tilbys.

Delprosjektet var en videreføring av FoU-prosjektet ”Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT”. Timeverdiene fra kundene som har inngått i prosjektet, ble samlet i en database. Dataene har vært grunnlag for analysene og anbefalingene i prosjektet. For å styrke analysegrunnlaget ytterligere og forbedre denne unike databasen, vil opplegget fra testperioden gjentas for to nye år, med en noe utvidet kundegruppe. Ved siden av videre analyser av forbruksmønster vil delprosjektet følge opp kvalitetsvurderingen av etablert teknologi (2VK) og fokusere på effektiv tilbakemelding til involverte kunder via Internett.

Aktiviteter:

Erfaringer med eksisterende måleverdi
Målsettingen med aktiviteten er å forbedre kvaliteten på innhentede måleverdier gjennom hensiktsmessige korrektive tiltak.

Fra prosjektet ”Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT” framkom det at kvaliteten på timeregistrerte data kan være lav med – 5-6 % feil i gjennomsnitt. Bakgrunn for feil var bl.a. at noe av datamaterialet er estimert (pga manglende data), feil i det registrert materialet (usannsynlige verdier) og verdier er tilordnet feil tidspunkt.

Med fokus i måleverdikvalitet ble det utarbeidet en beskrivelse av hvordan måleverdikvalitet skal defineres (I dialog med nettselskap, kraftleverandører og NVE) og hvordan det enkelte nettselskap skal overføre måleverdier.

Måleverdikvalitet ble analysert/dokumentert med utgangspunkt i følgende opplegg:

  • Analyse av måleverdikvalitet ca. 1 mnd. før et referansegruppemøte.
  • Tilbakemelding til det enkelte nettselskap ang. kvalitet
  • Dialog/spørreundersøkelse for å finne evt. begrunnelser for perioder med særlig god/dårlig kvalitet
  • Oppsummering av tilbakemelding fra verkene og vurdering av måleverdikvalitet presenteres (anonymisert) på referansegruppemøte
  • I tillegg bør involverte personer hos nettselskapene føre en logg i perioder hvor de selv erfarer problemer.

Effektivisering av måleverdikjeden
Formålet med aktiviteten var å komme frem til anbefalte tiltak for å effektivisere dagens måleverdikjede.


Demand Response Resources (IEA/DSM-prosjekt) - DP3

Denne delaktiviteten var tilknyttet et internasjonalt IEA-DSM prosjekt. Den norske delen av dette prosjektet hadde som mål å etablere et konsept for markedsbasert belastningsstyring basert på norsk teknologi.

To piloter for å synliggjøre praktisk utførelse av Demand Response (laststyring) i forhold til Elspotmarkedet og REgulerkraft (RK)/Regulerkraftopsjonsmarkedet (RKOM), ble gjennomført.

Hovedtema i delprosjektet:

  • Fysisk oppkobling mot et utvalg av dagens utkoblbare laster
  • Aggregering/samhandling – muligheter som finnes + evt. utvikling av software
  • Demonstrere utkoblingssekvens av lastgrupper
  • Dokumentere utkoblet last, samt synliggjøre korrekt avregningsgrunnlag
  • Synliggjøre ulike kundekontrakter / RKOM/RK-produkt. Grunnlag for styring

 



Resultater

Tekniske rapporter:

  • Market Based Demand Response. Results from a Research Project, TR A6775
  • Måleverditilgjengelighet ved toveiskommunikasjon, TR A6515
  • Lavprioritert forbruk som ressurs for netteier og kraftmarkedet, TR A6425
  • Dataformat og kvalitetskrav til måleverdikjeden, TR A6360
  • Automatic Demand Response referred to electricity spot prise. Demo description, TR A6357
  • The value of Load Shifting. An estimate for Norway using the EMPS model, TR A6339
  • Faktorer som påvirker priselastiteten på etterspørselsiden, TR A6304
  • Teknologi for timemåling og toveiskommunikasjon. Spørreundersøkelse blant norske nettselskap - Høsten 2005, TR A6298
  • Markedsbasert forbrukstilpasning. Forstudie, TR A6179
  • Økt priselastitet hos husholdningskunder. Kunderespons og endring i forbruksmønster i pilottester, TR A6561

Arbeidsnotat:

  • AN 08.12.42 Teknologier for lokal styring av belastninger og bevisstgjøring av sluttbrukere på eget forbruk. DP1, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Andrei Z. Morch, 2008-11-05
  • AN 07.12.58 Tidsvariabel nettariff, spotpris på timebasis og utkoblingsavtale hos Malvik Everk. Spørreundersøkelse 2007. Pilot i prosjektet ”Markedsbasert Forbrukstilpasning”. DP1, Hanne Sæle, 2007-06-12
  • AN 07.12.48 ”Fastpris med returrett”. Spørreundersøkelse 2007. Pilot i prosjektet ”Markedsbasert Forbrukstilpasning. DP1, Hanne Sæle, 2007-06-12
  • AN 07.12.45 Funksjonskrav forbrukerfleksibilitet full-skala utbygging toveiskommunikasjon". DP2, Ingeborg Graabak, 2007-04-27
  • AN 07.12.41  Forbrukstilpasning Tambartun (Statsbygg). Pilot i prosjektet ”Markedsbasert Forbrukstilpasning”. DP1, Ove S. Grande, 2007-04-27
  • AN 06.12.57  Fastpris med returrett Kraftkontrakt fra TEV Kraftsalg. Pilot i prosjektet "Markedsbasert Forbrukstilpasning". DP1.6, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Hanne Sæle, 2006-05-24 
  • AN 06.12.56  Tidsvariabel nettariff, spotpris på timebasis og utkoblingsavtale hos Malvik Everk. Pilot i prosjektet "Markedsbasert Forbrukstilpasning". DP1.6, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Hanne Sæle, 2006-05-24 
  • AN 06.12.55  Lavprioritert forbruk – Kunder. DP1.4, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Hanne Sæle, Gerd Solem, 2006-05-24 
  • AN 06.12.54 Teknologi for måling av delforbruk. DP1.4, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Hanne Sæle, 2006-05-23 
  • AN 06.12.45  Funksjonskrav forbrukerfleksibilitet full-skala utbygging toveiskommunikasjon. DP2, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Ingeborg Graabak, 2007-04-27 
  • AN 06.12.27 Nyttevurderinger ved introduksjon av lavprioritert forbruk i kraftsystemet/kraftmarkedet, DP1.4, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Hanne Sæle, 2006-03-27 
  • AN 06.12.26 Roller, ansvar og motivasjon for utnyttelse av lavprioritert forbruk i kraftsystemet/kraftmarkedet, DP1.4, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Hanne Sæle, 2006-03-27 
  • AN 06.12.15 Forslag til definisjon av måleverdikvalitet, DP2, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Nicolai Feilberg, 2006-04-03 
  • AN 06.12.16 Spesifikasjon av format ved overføring av måleverdier, DP2, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Nicolai Feilberg, 2006-04-03 
  • AN 06.12.18 Kartlegging av planer for og erfaringer med uttesting av 2VK-teknologi, DP2, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Andrei Z. Morch, Nicolai Feilberg, 2006-04-03 
  • AN 05.12.113 Grensesnitt i måleverdikjeden - behov for standardisering. DP2.8, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Andrei Z. Morch, Nicolai Feilberg, 2005-12-21
  • AN 05.12.96 Kartlegging av nåværende priselastisitet og massemedias betydning for forbruksendringer. DP1.1, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Hanne Sæle, Ove S. Grande, 2005-12-14
  • AN 05.12.67 Kartlegging av insentiver og barrierer for involverte aktører, for økt fleksibilitet på etterspørselsiden, referert til både energi og effekt. DP1. 3, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Hanne Sæle, 2005-10-01
  • AN 05.12.66 Alternativer for tidsoppløsning ved måling, overføring og avregning - relatert til økt priselastisitet på etterspørselsiden. DP1.2, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Hanne Sæle, 2005-10-01
  • AN 05.12.38 Aktivitet 1, Analyse av timemålte kunder. Analyseresultater per mai 2005. DP2, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Nicolai Feilberg, 2005-06-09
  • AN 05.12.02 Beskrivelse av Internettbasert verktøy for formidling av kundedata. DP2, Markedsbasert Forbrukstilpasning, Nicolai Feilberg, 2005-06-14

Artikler fra prosjektet

  • Results of Monitoring Automatic Meter Reading Systems and Definition of Requirements, Andrei Z. Morch, Ingeborg Graabak, Nicolai Feilberg (SINTEF Energy Research), CIRED 2009, Prague, 8-11 June 2009  
  • Demand Response impacts of innovative power contract and hourly metering, O. S. Grande (SINTEF), G. L. Doorman (NTNU), T. Rolfseng (Trondheim Energy), CIGRE 2008    
  • Market Based Demand Response. Experiences from a Norwegian research project, H. Sæle, O. S. Grande, Metering International 1/2008, 78-81   
  • Market based Demand Response. End user involvement and experiences from Norwegian pilots. Ove S. Grande (SINTEF), Ingeborg Graabak (SINTEF), Inge H. Vognild (Statnett), Audun H. Wilberg (EBL), CIRED 19th International Conference on Electricity Distribution Vienna, 21-24 May 2007 
  • Mange fordeler med automatisk måling. H. Sæle, N. Feilberg, Elektro nr. 7 - nov. 2005

 Presentasjoner

  • Avslutningsseminar, Statnett 2. desember 2008 
  • Insentiver til investeringer og forbruksendringer, Foredrag Ove S. Grande, EBL Temadag "Toveiskommunikasjon - tid for veivalg", 2005-09-13 
  • Idedugnad "Markedsbasert forbrukstilpasning". Rica Hotell Gardermoen 9.-10. mars 2005

Annen relevant informasjon om prosjektet

  • Kari og Ola kan - hvis de vil! På nett nr. 3/05 (utdrag), Statnett 
  • Kan vi handle strøm på en rimeligere måte?
  • Dyrere strøm tross fulle magasiner, Aftenposten, forbruker.no, 11. jan. 2006 
  • Prosjektinformasjon i databasen for nasjonal forskningsinformasjon
Publisert 26. september 2019
Forsker

Prosjektvarighet

2005 - 2008